63 flyktninger fra Ukraina kom endelig frem til en varm seng og åpne armer. Frivillige snudde seg om, og satte i gang alle ressurser for å ta imot gjestene på best mulig måte. Det var ikke alle som fikk med seg hele familien. Da er det godt med varme blikk når tårene triller.
Nettreporter: Marit H. Løklingholm / TVreporter: Karoline Reme Mosland
Katherina Armash er en av de heldige som kom seg trygt frem til hotellet. Hun fikk med seg datteren, mens resten av familien er igjen i Ukraina.
– Jeg er veldig bekymret for familien min. Det var veldig skremmende det Ukraina vi dro fra. Alle lydene av alarmer. Barn som gjemmer seg. Angsten tar over, sier hun.
Venninnen til Katherina fikk med seg hele familien. Katherina forteller at selve bussturen gikk veldig fint.
– Det er så bra at vi dro med busser. Vi ble som en stor familie. Ikke en, to eller tre, men mange. Vi støttet hverandre og fikk utrykket følelser. Vi ble venner. Det gir samhold, og gjorde at vi ikke følte oss alene, sier hun.
Og alene er de ikke her på Ålgård. Vegard Rusnes som koordinerer de frivillige på hotellet er glad for å hjelpe og er positivt overrasket over alle som vil bidra.
– Jeg tenker det handler om å være et medmenneske. Rydde i klesskapet og bidra. De som kommer hit, trenger alt, sier han.
Rusnes syns det er viktig at de som vil bidra spør om hva som trengs. Det har vist seg å fungere bra. Det står ikke på givergleden i Rogaland.
– Akkurat nå er det å få kontroll på det som kommer inn, alle som vil hjelpe og gi informasjon om hva vi trenger for å støtte Ukrainerne på best mulig måte, sier han.
TV- sendingen kan du se her