Ryktet går – toll har’n

Av Hanna Bongom

Høsten er i gang i Stavanger og uten for Universitetet i Stavanger (UiS) er bakken fylt med våte løv i forskjellige rødtoner.

Mellom husene på campus Ullandhaug går de fleste med utslått paraply. De som ikke har med seg paraply trekker jakken lengre opp for å beskytte halsen mot den kalde høstvinden.

Mellom studentene på bacheloren i toll, vareførsel og grensekontroll snakkes det på tvers av trinnene. Ryktene om at det skal skje endringer i studieløpet er i full sving.

Inne på Arne Rettedals hus er det mange elever denne dagen. Opp i andre etasje er det en korridor fylt med grupperom. Alle grupperommene er opptatt.

På det ene grupperommet sitter det fem studenter fra andre året på tollutdanningen. På bordet mellom dem har de fremme hver sin laptop, mens de skriver og diskuterer oppgaven i faget tollrett, som skal leveres denne uken.

På siden om bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll kan man finne informasjon om studieløpet. FOTO: Hanna Bongom

Ryktene har nådd studentene på grupperommet. Oppgaven legges litt til sides da de begynner å diskutere hva de har hørt fra andre medstudenter.

De fem studentene er nå på sitt tredje semester. For ett halvt år siden, under andre semester, var de ute i tre ukers praksis, hvor de besøkte forskjellige arbeidsplasser for tollere.

Praksisperioden besto av å observere arbeidet tollerne gjør. I forkant av de tre ukene hadde de tre uker med seminar på universitetet. Under seminarene fikk de informasjon og kunnskap de trengte før de skulle observere.

Nå går ryktene om at den førstepraksisperioden skal kuttes for de nye studentene, som går første semesteret på studiet.  

FAKTA OM TOLLSTUDIET

Toll, vareførsel og grensekontroll tok inn sitt første kull i 2021.
Universitetet i Stavanger det eneste studiestedet som tilbyr denne bacheloren.

Utdanningen er utviklet i samarbeid med Tolletaten.

Siden oppstart i 2021 har toll, vareførsel og grensekontroll vært den mest populære utdanningen på UiS, med flest søkere hvert år.

Praksisperioden foregår på Østlandet. De besøker Gardemoen, Svinesund, Posten på Alnabru og Oslo havn.

I ett annet universitetsbygg på Ullandhaug holder instituttet for sikkerhet, økonomi og planlegging til. Opp tre etasjer og inn en lang korridor finner man kontoret til Christian Kuran, første amanuensis i risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS. Kuran er også emneansvarlig i faget ‘praksis 1’ på bacheloren i toll.

Utenfor kontoret er lyset i taket gult, noe som forsterker fargen i de oransje tredørene. Det er stille i gangen. Man hører lyden av lysene som flimrer i taket. Bak den første døren i korridoren sitter Kuran.

Kontoret til Christian Kuran er den første døren i gangen med det gule lyset. FOTO: Hanna Bongom

Lyset på kontoret er av. Det kommer dust lys fra morgenhimmelen inn vinduet på kontoret. Kuran sitter ved PCen, som også gir rommet litt lys.

«Det er nok skjedd en misforståelse,» sier Kuran mens han strekker seg frem for å skru på lyset i taket.

Lyset på kontoret er også gult, og matcher lyset fra gangen.

Kuran forteller at de som går første semester nå, skal gjennom samme praksis som de som går tredje semester. Tre uker seminar på universitetet, så tre uker observerende praksis på østlandet.

Det skal ikke skje noen endringer for dem.

Men det skal skje endringer i studieløpet.

Kuran sier at de har bestemt at det skal komme endringer for de som søker seg inn på studiet høsten 2024. De nye studentene skal ikke ha første praksisperiode. Ikke i det hele tatt.

Dette gjøres etter vurderinger fra studenter og Tolletaten. De ser at elevene ikke har nok kunnskap når de kommer ut i første praksis. Instituttet har tatt dette opp med studieprogramrådet og Tolletaten.

Dette var også begrunnelsen for den første endringen som ble gjort fra første til andre kullet med elever.

Da endret de det fra seks til tre uker, noe som viste at elevene fikk mer kunnskap og kunne bidra mer i første praksis. Selv om perioden ute i praksis har blitt kortere, er perioden like lang. De bruker nemlig de første tre ukene på skolen i seminar for å få den kunnskapen de så de manglet etter første kullet.

FAKTA OM HVORDAN UTDANNINGEN VAR FØR
-Før bacheloren ble opprettet i 2001, besto tollerutdanningen av Tolletatens etatsutdanning

-Dette var en lønnet utdanning

-Som tolleraspirant hadde man én ukes introduksjonskurs, etterfulgt av jobbing på basis nivå i ti til elleve måneder, med 14 måneders fordypning

-Det var visse teoretiske fag underveis i arbeidet

Noe av grunnen for at de velger å kutte bort ‘praksis 1’ er grunnet tilbakemeldinger fra elevene om at det oppleves som tungvint å finne seg plass å bo for de tre ukene man skal veksle mellom tre forskjellige praksissteder.

Studentene skal slippe å bli flyttet rundt på forskjellige steder. Slippe å finne seg steder å bo på Østlandet for så korte perioder.

Gjengen på grupperommet er uenig. De opplevde det ikke som vanskelig å finne plass å bo.

De drar frem at tiden før praksisen, planleggingen og informasjonen, var den biten som var stressende. De var ikke fornøyde med hvordan informasjonen om praksisperioden kom frem.

Informasjonen kom sent. Informasjonen var liten.

Det var tilbakemeldingene de hadde om hva som var tungvint. Sein informasjon fra universitetet.

På kartet ser man hvor studietstedet er og hvor de forskjellige plassene studentene besøker i praksis er.

‘Pia’ er en av de fem på grupperommet. Hun var i praksis for bare noen måneder siden.

«Jeg opplevde første praksis som kjempegøy og veldig motiverende,» smiler Pia da hun tar en pause fra oppgaveskrivingen, «Det var lærerikt å faktisk få se hvordan tolleryrke fungerer i stedet for å bare lære om det på skolen.»

Pia forteller at hun likte hvordan praksisen var bygd opp. De tre ukene med seminar på universitetet gjorde at hun fikk den bakgrunnsinformasjonen hun trengte for å forstå hva som ble gjennomført da de var på observasjon hos tollerne.

«Siden så mye i Tolletaten er taushetsbelagt, så er det ting vi ikke får lov å lære om på universitetet, men som vi fikk observere i praksis,» Pia ser ut på regnværet som treffer vinduet. Dråpene som triller om kapp ned ruten, før de møtes og renner ned til karmen sammen.

Emneansvarlig Kuran har ingen bekymringer for søknadstallene, som er UiS sine beste.

«Jeg er ikke redd for at vi får mindre søkere når vi gjør endringer i praksisperiodene. Vi har så pass mange søkere at om vi hadde hatt halvparten av de søkerne vi har nå, så hadde det fortsatt ikke vært noe snev av bekymring,» sier Kuran.

Her ser man hvor mange som søker på bachelor i toll, fra 2021, 2022 og 2023.

For Pia sin del var den praktiske delen av studiet viktig da hun valgte å søke på utdanningen.

Hun kom rett fra 13 års skolegang og var skolelei etter hun fullførte videregåendeskole. Det som fristet mest av alt, var ett friår.

Allikevel valgte hun å søke seg inn på den ferske bachelor utdanningen på UiS. Tanken om at ett studieløp med praksis ville gi henne ett avbrekk i skolearbeidet var avgjørende.

«Jeg skjønner at praksis kan være motiverende for søkere, men motivasjonen burde være at de vil jobbe i Tolletaten,» forteller Kuran, «Hvis de føler at de må vente lenge for praksis, så er de nok ikke motiverte nok for denne utdannelsen.»

På grupperommet på Arne Rettedals hus er gjengen som jobber med oppgaven frustrerte.

Da de var ute i praksis opplevde de at tollerne de møtte syntes praksis var en positiv del av studiet.

De har fått hørt at når de er ferdig på studiet, og skal søke jobb, så er det ikke karakterene som er avgjørende, men hvordan de er i den praktiske biten. Tolletaten har blitt kontaktet, men har ikke kommet med noe svar.

Hvor mange uker praksis det er på det nye bachelor studiet og på den gamle etatsutdanningen.

Det snakkes på tvers av de fem medstudentene. De snakker over hverandre. Alle ønsker å få frem sine poeng om hvorfor praksisperioden er en viktig del av studieløpet.

Etter de leverer bacheloroppgaven siste året får de en bachelor i toll, vareførsel og grensekontroll, men de blir ikke tollere av det. For å starte i jobb som fullmektig tollbetjent i Grensedivisjonen må man gjennom seks måneder med opplæring. Der avslutter man med tre fagprøver, som består av én muntlig, én skiftelig og én praktisk.

Pia skjønner at de ønsker motiverte studenter på studiet, men sier at det ikke er nok motivasjon å lese pensumbøkene.

«Det er vanskelig for studenter å være hundre prosent sikker på at studiet de har valgt er det rette for dem,» Pia trekker på skuldrene, før hun forteller videre, «Jeg har veldig lyst å bli toller, det er jeg helt sikker på. Det er fordi jeg har vært i praksis og sett hvordan de jobber og hva man har muligheten til å gjøre.»

Videre presiserer Pia at å kun ha praksis i nest siste semester er for sent. Da har man gjennomgått to år med studier. Tenk om man da finner ut at utdanningen ikke er noe for seg.

Pia og vennene jobber videre med oppgaven i tollrett, som skal levers om to dager.