Høsten har for fullt gjort sitt inntog, noe både store og små i Tjøttaparken FUS barnehage får kjenne på. Det er mørkegrå skyer, ulende vind og piskende regn, men man skal lære seg tidlig at det ikke finnes dårlig vær. Humøret blant den unge turgjengen er som en kontrast til det dårlige været med et par unntak. Det er en jobb som må gjøres. Jonas Kvål er en av de få prosentene med menn som jobber i barnehage her i landet. Han gjør den jobben.
Støvler og yttertøy er hengt og satt på plass etter en tur ut i høstværet.
Journalist og foto
Sigurd Høgmo
Statistikk fra SSB som forteller hvor mange menn og kvinner som er ansatt i barnehager viser store ulikheter. I 2022 for eksempel var det over 26 000 flere kvinner enn menn som jobbet i norske barnehager. Hvis man går opp et hakk til grunnskolen er forskjellen i tallene fortsatt stor. I 2022 var det nesten 38 000 flere kvinner enn menn som var ansatt som lærere. I videregående skole er det nesten helt likt mellom kjønnene så det er tydelig at jo yngre elevene blir, desto færre mannlige lærere blir det.
!function(){«use strict»;window.addEventListener(«message»,(function(a){if(void 0!==a.data[«datawrapper-height»]){var e=document.querySelectorAll(«iframe»);for(var t in a.data[«datawrapper-height»])for(var r=0;r<e.length;r++)if(e[r].contentWindow===a.source){var i=a.data["datawrapper-height"][t]+"px";e[r].style.height=i}}}))}();Statistikk fra SSB som viser antall kvinnelige og mannlige barnehagelærere. Tallene er fra 2015 til 2022.
!function(){«use strict»;window.addEventListener(«message»,(function(a){if(void 0!==a.data[«datawrapper-height»]){var e=document.querySelectorAll(«iframe»);for(var t in a.data[«datawrapper-height»])for(var r=0;r<e.length;r++)if(e[r].contentWindow===a.source){var i=a.data["datawrapper-height"][t]+"px";e[r].style.height=i}}}))}();Statistikk fra SSB som viser antall menn og kvinner som er grunnskolelærere. Tallene er fra 2015 til 2022.
!function(){«use strict»;window.addEventListener(«message»,(function(a){if(void 0!==a.data[«datawrapper-height»]){var e=document.querySelectorAll(«iframe»);for(var t in a.data[«datawrapper-height»])for(var r=0;r<e.length;r++)if(e[r].contentWindow===a.source){var i=a.data["datawrapper-height"][t]+"px";e[r].style.height=i}}}))}();Forskjellene i antall kvinner og menn i videregående skoler er mye mindre enn i grunnskolen og barnehagen, viser statistikk fra SSB.
I det turen går tilbake til tørre klær, varme og vafler må Kvål samle noen av troppene som har en litt dårlig dag. Han trygger, trøster og forklarer for å motivere de små, og til slutt er alle samlet langs et langt gult tau. Kledd i grønne refleksvester traskes og plaskes det tilbake mot barnehagen. Flere er slitne, noen gråter og andre stopper. Det er ikke enkelt å geleide så mange små mennesker trygt gjennom trafikken, men Kvål og de to andre ansatte får det til i det som kan oppleves som et eneste stort kaos.
Kvål er en populær skikkelse i barnehagen. Fremme i barnehagen skal alle kle pent av seg og henge opp det våte yttertøyet. Noen bestemte beskjeder må han gi, men det går fort over til lek og moro når barna har gjort som de skal. Han er en av tre menn som er ansatt i denne barnehagen i tillegg til en venn av Kvål som i blant jobber som vikar takket være Kvåls anbefaling av jobben. Hver dag føles forskjellig og man får energi når barna løper opp til deg og setter så stor pris på deg, forteller Jonas. Derimot tror han det kan være flere grunner for at menn velger vekk yrket.
Hvordan få flere menn?
Skoler og barnehager er arbeidsplasser som kan knyttes til streik og lave lønninger. Dette i tillegg til at mange kanskje tenker at det er en «kvinnejobb» tror Kvål. I 2020 la forskere ved OsloMet frem en rapport om rekruttering av menn i grunnskolen.
Noen av tiltakene de kom frem til at ville hjelpe var bedre lønn i tillegg til mer informasjon om hva yrket innebærer. Dette tror Kvål også kunne vært hjelpsomt med for eksempel foredrag der mannlige ansatte forteller om yrket. Samtidig står det i rapporten at tiltak som bedre oppfølging av studenter og større søkelys på rekruttering av menn vil kunne bidra positivt.
For Kvål selv var det moren som arbeidet i barnehage og hjalp han til å få seg en sommerjobb. Han har ikke vært usikker på hva han skulle bli etter det siden arbeidet er så givende for han
I Tjøttaparken FUS barnehage er flagget oppe, en av de ansatte har bursdag og det må feires.
Konsekvensene
Statistikken fra SSB går tilbake til 2015 og tendensen siden da har vært den samme, flere kvinner og færre menn. Samtidig er det gutter som i stor del blir såkalte «skoletapere» og faller ut av skolen og samfunnet, og som topper andre dystre statistikker som selvmord. Gaute Grøtta Grav stilte spørsmålet i en kommentar i Nettavisen i august; kan det skyldes mangel på mannlige rollemodeller i oppveksten sin?
Professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Innlandet forsket på skoleprestasjoner knyttet til hvilket kjønn læreren var. Dette ble gjengitt i en artikkel av Utdanningsnytt i 2018. I denne forskningen kom det frem at forskjellene mellom gutter og jenter var større når det var en mannlig kontaktlærer, og at elevene var mest fornøyde med læringsmiljøet når de hadde en kvinnelig lærer.
I samme artikkel sier en annen forsker, Anders Bakken at for trivsel, arbeidsmiljø og som rollemodeller kan menn ha en viktig rolle selv om skoleprestasjoner ikke nødvendigvis henger sammen med kjønnet til læreren. Samtidig er det trivsel som ligger til grunn for at man skal ønske å gå på skolen og ønske å lære.
Randi Mossefinn jobber i Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Hun sier at for barn er en viktig del av deres naturlige utvikling det som handler om kjønnsidentitet. Både gutter og jenter har behov for å oppleve erfaringer av gode rollemodeller både av menn og kvinner og at mangel på menn som er ansatt i barnehagen og barneskolen kan bli spesielt sårbart for gutters identitet knyttet til det å være mann. For utsatte barn som har opplevd vold eller overgrep fra en mann, vil det være avgjørende for dette barnet å få opplevelser av at det også finnes omsorgsfulle menn, der de får oppleve å bli ivaretatt på en trygg måte av en mannlig ansatt i barnehagen eller i skolen.
For de ansatte er det også viktig å ha begge kjønn representert på en arbeidsplass sier hun. Selv om det finnes flere individuelle forskjeller blant de ansatte ved en barnehage for eksempel så vil en på gruppenivå representere forskjellige ting fra kvinnelige og mannlige ansatte. Dette vil skape en større bredde i en personalgruppe som i seg selv er bra sier Mossefinn.
Konsekvensene av mangel av menn i disse yrkene kan være at barn ikke får ta del i samspill med den andre gruppen som utgjør verdens befolkning. Skolen og barnehagen er en viktig arena for læring og utvikling, både relasjonelt, sosialt og som tidligere nevnt emosjonelt. For noen barn vil dette ikke få så store konsekvenser, mens for de barna som enten ikke har en trygg farsfigur eller en positiv mannlig rollemodell kan det i verste fall bidra til en skjevutvikling og utrygg tilknytning til menn som gruppe.
Jonas Kvål er et forbilde og han har fått gode tilbakemeldinger fra foreldre om den viktige jobben han gjør.
Selv har Mossefinn erfart gjennom arbeidet sitt at dette har hatt konsekvenser for barn utsatt for vold som hun har jobbet med. Der gutter i barneskolealder har vært utsatt for vold av sin far eller stefar og har vist frykt for menn i skolesituasjon. Og der som en del av behandlingen burde ha en mannlig lærer tilgjengelig for å gi disse barna helt spesifikke opplevelser av å være trygg i relasjon til menn, men ved mangel på mannlig lærer ikke var mulig å få til.
For disse barna kan det absolutt være en sammenheng mellom mangel på gode trygge og omsorgsfulle mannlige rollemodeller og den dystre statistikken sier Mossefinn. Vi vet at hjernen hos barn i utvikling dannes gjennom erfaring. Har de mange opplevelser av utrygg relasjon knyttet til menn, og få mulighet for det motsatte så vil det kunne være med på å skape arbeidsmodeller hos barn og spesielt kanskje for gutter at menn ikke er til å stole på. Eller at menn ikke snakker om eller har følelser, eller ikke er i stand til å gi omsorg. Eller at det å være mann ikke er nært knyttet til det som fort kan oppfattes som en spesiell kvinne/jente ting. Dette kan gjøre det vanskelig å be om hjelp eller å vise følelser når en trenger det.
Hvilke signal gir vi den generasjonen som nå skal vokse opp? Å velge de typiske omsorgsyrkene er ikke legitimt for menn, og skal man gå den veien som mann så er du en spesiell gruppe menn. Dette er signaler som vil få konsekvenser for begge kjønn og det kan være med på å holde fast på gamle kjønnsrollemønster som kan være med å holde de alvorlige statistikkene som er nevnt oppe, sier Mossefinn.
Veien videre
Tilbake i Tjøttaparken FUS barnehage har de fått vafler og sunget bursdagssang. Kvål setter seg ned med to gutter og deltar i leken. Guttene blir raskt mer engasjert og forklarer til ham hva leken går ut på. Nå venter Kvål på å få tatt fagbrev og jobbe videre i barnehagen. Han ønsker å utgjøre en forskjell som for noen kan være så stor og han håper at det etterhvert vil bli flere menn som vil jobbe med de minste.