Foto/Tekst: Christian Aras Shuany
Det er onsdag. Det betyr at Viking-spillerne skal gjøre seg klare til dagens trening. Det første på agendaen er få i seg en matbit. Alle spillerne som har mulighet til å komme på trening i dag møter opp på klubbens stadion, og får i seg en brødskive eller to. Spillere etterspør kaffe fra trenerstabben, og samtalene går i full fres. Det diskuteres ved bordet hvem på laget som ønsker å bli med på Oilers-kamp senere i dag.
Det er meldt åtte stykker på treningen i dag. Med det er trener Svein Fjeldberg fullt i gang med å planlegge treningen. Med at det er høstferie har også klubbens Gutter U17-lag trening samtidig på samme treningsbanen. Svein er rask på avtrekkeren, og finne en løsning med sin danske kollega Dennis som trener U-17 laget slik at begge lag får trent samtidig.
Tilbake ved spisebordet begynner laget å bli forsynte, og det er på tide å gjøre seg klare til trening. Derfor er det på vei ned til de to garderobene.
Ja, fordi dette Viking-laget bruker to ulike garderober. En for guttene, og en for jentene. Det er den eneste forskjellen, fordi resten er likt for alle på laget. Alle på laget kommer med hver sin historie, alle har på Viking tøy. Både drakter, shorts og gensere. Og det viktigste: Alle er stolte av å være spillere på Viking sitt gatelag.
Viking-legende som trener
30. mai 2014 var datoen hvor Viking sitt gatelag hadde sin første trening. Svein Fjælberg har vært med på å drive Gatelaget siden oppstarten. Viking-legenden som står oppført med 290 kamper for klubben, var med på å vinne både seriegull og cupgull for de mørkeblå.
– Svein, hvorfor valgte Viking å starte opp et gatelag?
– Det var (og er) et godt tilbud for en gruppe mennesker som ofte har problemer med å finne tilhørighet.
Senest i 2010 var Fjælberg assistenttrener for Viking sitt A-lag, men nå har han snart i ti år hatt trener for Gatelaget som jobb. 64-åringen forteller drivet med hvorfor han har fortsatt å jobbe med dette prosjektet er klinkende klart.
– Mennesker er interessante. At man kan å prøve å bidra til at kanskje noen av dem kan få et bedre liv er givende.
Utenfor lagets to garderober henger det store bilder av både gamle og nåværende Viking-spillere, også lagets trener Fjælberg. Gatelaget sine spillerne føler en tilhørighet når de trasker rundt omkring i korridorene. Sammen med ulike akademispillere farter de rundt i området, og A-lagsspillerne som går forbi hilser som om de er lagkamerater. En av gatelagspillerne stopper klubbens A-lags trener Bjarne Lunde Aarsheim i gangen, og de to har så en samtale som om Aarsheim er hans trener. Alt er genuint, og ekte. Gatelaget er ikke noe tilskudd som er lagt ved siden av, men de er en av hele klubben.
Et av kravene klubben har til spillerne på Gatelaget er at de selv har ansvar for å ta vare på tøyene de får utdelt av klubben. Det skal bli godt tatt vare på, og skal være nyvasket til neste trening. Treningstøyet som blir utdelt er likt for alle. Uansett om det er Zlatko Tripic eller Gatelaget-spilleren Mikkel.
Garderoben Gatelaget bruker til å skifte i, er til vanlig garderoben til motstanderlaget når Viking spiller Eliteseriekamper. Kontrastene er dermed store når godt betalte fotballspillere som har som mål å bli best mulig fotballspiller, bruker samme garderobe som et lag som har som mål å skape det best mulige mennesket. En ting er uansett det samme. Både Rosenborg, Bodø/Glimt, Vålerenga og Viking sitt gatelag er klare til å gi alt ut på banen når de går ut av den garderoben.
Spillerne bruker forskjellige tid på å gjøre seg klar til treningen, men en ting er sikkert. Gjengen skal gå til treningsbanen samlet. Samlet som et lag. Uansett hvor kjedelig det måtte være å vente på sistemann eller sistedame.
– Vært en kasteball
På dagens trening er det kun ei dame som har møtt opp. Hun forteller hun har møtt opp på treninger siden Viking startet opp prosjektet Gatelaget. Hun sier hun gjerne vil komme over en form for frykt, og dermed vil hun gjerne fortelle historien hun bærer.
– Kan du fortelle litt om deg selv?
– Jeg heter Ruby, 30 år gammel. Jeg er fra Kampen i Stavanger. Jeg er mamma til ei jente på 5 år, og en gutt på 3 år.
Ruby er som mange andre spillere på Gatelaget: Tidligere rusmisbruker. Hun forteller hun allerede som ti-åringen begynte med alkohol og hasj. Så ballet det på seg for den unge jenta. Alkohol og hasj ble til amfetamin i 12-års alderen, før hun allerede som 13-åring hadde begynt med ulike sprøyter.
Oppveksten til Ruby var også alt annet enn stang inn. Hun ble flyttet til barnevernsinstitusjon da hun var 13 år. Til hun var 18 år ble hun flyttet til andre ulike barnevernsinstitusjoner rundt omkring i landet.
– Jeg har vært en kasteball.
Å bli kastet rundt er hun langt i fra å være på gatelaget. Her forteller hun om noen på laget tidligere på dagen har vært stresset, sliten eller sint vil man uansett hvilken humør man er bli møtt med et stort smil på munn, og en gjeng hvor folk ser etter hverandre.
Livet etter sprekken
For Ruby sin del nå, ser hun veldig fram mot neste sommer. Da vil hun igjen få overlevert barna. Barna bor i dag hos Ruby sin mor, etter at Ruby fikk det hun kaller en «sprekk» for tre måneder siden.
– Jeg hadde samlivsbrudd med faren til barna våre, også tok jeg abort med tvillinger. Jeg skulle egentlig bare røyke et par trekk med en «joint», men så ble jeg så rød i øynene at jeg tenkte at jeg kan ikke hente barna sånn i barnehagen.
Den hendelsen gjorde at alt Ruby hadde bygd opp raste sammen på et lite øyeblikk. Et liv med fem år rusfri, to barn og jobb ble bare vasket vekk. I dag er Ruby igjen på behandling for å bli rusfri, og planen om alt går som det skal er å få tilbake barna til neste sommer.
Å være uten barna kan være tungt for 30-åringen, så når det kommer til hvor gøy Ruby synes det er å trene er hun veldig klar på sitt svar.
– Det er kanon gøy. Uansett om du har hatt en litt stresset dag, har vært sur eller noe annet så kommer du hit, og blir møtt av folk med et smil. Det gir mye.
Dersom man ser på tall fra Levekårsundersøkelsen utført av SSB i 2021 vil man se klare kontraster mellom enslige i de ulike aldersgruppene. Fordi hvor 60% av de mellom 16-24 er helt enige, så er det er gap på ca. 10% ned til gruppene 25 til 44 og 45 til 66. Ruby som er 30 år går dermed under det som er mest svart blant folk på hennes alder.
Som Ruby forteller om. Dersom flere på hennes alder får et lite gnist av humør fra andre mennesker kan også dette føre til at det vil bli gøyere å trene. Det mener hun er en viktig faktor for at treningen med Gatelaget er gøy.
Ble sammen på gatelaget
Onsdagens trening er for fullt i gang, og laget gjør seg klare til en øvelse hvor man skal gå sammen tre og tre. Trener Svein illustrerer til laget hvordan øvelsene skal gjøres, og alle på laget får tydelige tilbakemeldinger underveis. Med seg på Gatelaget har Svein med seg Silje Skram som jobber som spillerutvikler, samtidig som hun jobber på SUS. I tillegg bruker Espen Berg som til daglig er lagleder for Viking sitt G19-lag å være frivillig, og hjelper til med å arrangere treningene fordi han synes det er så gøy å være en del av laget.
Øvelsene hvor man er tre mot tre fortsetter, og flere av spillerne merker at hvert spark blir for hver gang litt og litt tungere å ta. Svein prøver som vanlig å muntre gjengen opp på en komisk måte.
– Kom igjen! Nå må vi flytte beina, slik at vi ikke ser ut som noen trestokker.
Etter øvelsen er over, får spillerne tatt en pust i bakken. I mens noen benytter den til å få i seg litt veske, blir Ruby omfavnet og får en stor klem av en annen lagkamerat. Fordi på Gatelaget spiller også Ruby sin kjæreste, André. På spørsmål om hvor de først møttes er svaret tydelig fra kjæresteparet.
– Det var her på Gatelaget ja.
Paret gliser når de utgir svaret.
Selv om forholdet er relativt ferskt, er de begge veldig glade i at de fant hverandre. Ruby forteller det sosiale aspektet ved å trene spiller en stor rolle når hun deltar på Gatelaget.
– Visst ikke kommer jeg til å gå på veggene. Jeg må ha noe sosialt å drive med fordi jeg selv er en sosial person. Gatelaget gjør ting veldig bra. Vi får reise på ulike turneringer, og andre kjekke ting.
Arenaen som er blitt skapt
– Det er en krevende oppgave. Du aner aldri hvem som dukker opp på treningene. Du kjenner ikke til deres bakgrunn, eller hvilke traumer de bærer på. Det å jobbe med mennesker er en øvelse som krever tålmodighet og erfaring. Du kan ikke la skuffelsene prege deg, men må hele tiden prøve å legge forholdene best mulig til rette for deltagerne. I et lagspill er dette ofte vanskelig, da deltagerne ofte er mest opptatt av seg selv og sin situasjon.
Det sier Fjælberg om hva han synes om at Viking skaper en arena for folk som trenger det.
Tall fra Levekårsundersøkelsen gjennomført av SSB viser at de enslige i de ulike aldersgruppene svarer ulikt på trene for å være sammen med andre. I mens man på helt enig var oppe i 60% på trene fordi det er gøy, så er høyeste score på dette spørsmålet 43,4%. Det er enslige mellom 16-24 delvis enig i. På dette spørsmålet er det også et stort skille til aldergruppene som er litt eldre. Tallene til de andre aldersgruppene er mer spredde, og enslige mellom 45-66 har helt uenig som mest besvart.
Som Fjælberg nevner, og som stemmer med tallene. Det kan være mer krevende for enkelte personer å få samarbeidet med andre.
Smil om munnen
Tilbake på Viking sitt treningsfelt nærmer denne treningen seg over, og den skal avsluttes med kamp. Kampen er i gang, og laget med vester rekker å sette fire baller i nettet før Svein blåser av til pause. Etter pause kommer laget uten vest på mesterlig vis tilbake i kampen, og klarer å spise opp ledelsen. Det står 4-4
Med at treningen er litt på overtid og treningsbanen skal straks brukes av et annet Viking-lag, skulle ikke den kampen få en vinner.
Svein blåser av.
Men for spillerne gjør det ingen verdens ting. Ingen stjerner som går opp i dommeren for å protestere, som det skjer ofte i toppidretten. Etter treningen er det bare smil å se på en gjeng som har hatt det artig på trening, og fått trent i litt over en times tid.
– Jeg føler meg bedre etter hver trening. Du føler du har brukt kroppen din, og det kjennes veldig godt.
Det sier Ruby etter onsdagens trening.
På spørsmålet trener for å få bedre helse på levekårsundersøkelsen er alle aldersgruppene enige. Svaret «helt enig» knuser de andre alternativene.
Etter treningen går alle spillerne hver for seg hjemover, bortsett fra lagets kjærestepar: Ruby og André. Hånd i hånd går de på vei mot togstasjonen retning Stavanger, og sammen et skritt nærmere på vei til et rusfritt liv.