To liv i samme verden

Andrea Mælumshagen Molland

For Hanna Bjørkedal fra Brattvåg og William Eiolf Lønnerød Pettersen fra Lørenskog, er det mye i hverdagen deres som er likt. De har begge flyttet til en ny og ukjent by for å studere, begge har en deltidsjobb ved siden av og begge liker å trene på fritiden. Likevel er det noe som har gjort deres opplevelse ganske så forskjellige fra hverandre.

Heldig

Ganske så sentralt i Stavanger sentrum bor William i et kollektiv sammen med noen kompiser fra studiet. Romkameratene har blitt skiftet ut i ny og ne, men William har blitt værende i samme bygg hele studietiden. For øyeblikket går han sitt femte år på økonomistudiet på Universitet i Stavanger. I kjelleren er det fortsatt rester fra lørdagens festligheter med merker på bordet fra glass og tomme kopper etter en match «beer-pong». Etter snart fem år i byen har han i dag etablert seg gode vennskap og det er sjeldent et problem for han å ha folk å være med.

– Jeg jobber ganske mye i løpet av en uke. På skolen er det ikke noe obligatorisk, så trenger ikke møte opp. Også blir det som oftest å dra ut på byen i helgene, sier William og plukker opp en kork fra gulvet.

Snart fem i år i samme bygg, og William trives der bedre nå sammen med kompisene. Foto: Andrea Molland.

I Stavanger bor 38 prosent av studentene i kollektiv. Den statistikken er William og vennene hans en del av. Derimot er det 19 prosent som bor alene – det gjør Stavanger til byen med flest aleneboende, kun slått av Kristiansand, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå.

I Stavanger er det ikke like mange av studentene som bor i kollektiv.

– Jeg har absolutt vært heldig med at jeg hadde disse kompisene jeg kjente fra før av sånn at jeg kunne kontakte de om jeg ikke fant meg noen venner på studiet. Jeg vet jo om flere som ikke har vært like heldige.

Det er ikke rent tilfeldig at William endte opp i akkurat Stavanger. Da han var i militæret fikk han både sett på byen og bli kjent med noen som bodde der. Dette ble en trygghet for han da han skulle flytte bort.

Mange som har deltidsjobb i Stavanger.

Ensom

Litt lenger unna Stavanger sentrum og enda litt mer, har Hanna fått sin hybel i Ganddal i Sandnes. Her bor hun alene i en åpen kjellerleilighet der det er vanskelig å skille mellom slutten på soverommet og starten på kjøkkenet. Reiseveien til universitet blir fort en time hver vei, og når ingen av forelesningene er obligatoriske dette semesteret, blir det fort til at hun også velger jobb isteden om det dukker opp en vakt.

–Jeg sitter alltid alene i forelesningene. Derfor har jeg har ingen jeg føler jeg kan snakke med om det er noe jeg ikke forstår eller husker. Derfor blir det ofte enklere for meg å bare lese pensum hjemme alene isteden, sier Hanna sittende på kjøkkenet med henda samlet over beina.

Det er to stoler ved siden av kjøkkenbordet som så vidt får plass mellom veggen og sengekanten. Over på kjøkkenbenken bugner det av diverse matvarer og oppvasken er fint plassert i stativet ved siden av vasken. Når hun ikke jobber eller leser, kan tiden heller gå til vasking eller matlaging.

I motsetning til William, ønsket Hanna å flytte til et sted der hun ikke hadde altfor mange bekjente. Hun har derimot et søskenbarn som hun er ganske tett med som også bor på Ganddal. Utenom henne, har hun fått noen venner fra andre studier som hun har møtt på fest, og hun har en barndomsvenn fra hjembygda.

– Jeg vet jo at jeg har noen om det skulle være noe, men likevel føler jeg ofte at jeg ikke har noen.

– Jeg har blitt godt kjent med flere, men det er ikke som de vennene jeg har hjemme. De er ikke noen jeg føler jeg kan snakke med om alt alltid og da blir jeg ofte alene med følelsene mine.

Etter hun tok en tur hjem til hjembyen og snakket med barndomskompisen, innså hun hvordan hun egentlig følte det.

– Jeg var ensom.

– Han snakket om det å savne noens nærvær som en varm klem eller bare å ha tyngden av en annen person på seg. Og å savne det når man ikke har det lenger. Jeg hadde aldri tenkt på det før, men kjente meg veldig igjen i det.

Ifølge SSB er det studenter som bor alene som føler mest på ensomhet.

ENSOMHET: Grafene i mørkest farge viser hvem som er mye plaget av ensomhet.

Corona

–Jeg har ikke alltid bodd med noen jeg kom overens med. Spesielt under corona ble jeg veldig alene selv om jeg bodde med fire andre. Da satt vi egentlig alle bare på hvert vårt rom. På den tiden hadde jeg ikke like mange venner her i Stavanger heller. Da var jeg litt fastlåst til Stavanger mens de andre vennene mine var helt andre steder, sier William.

Han anser seg selv som en person som blir fort kjent med folk og har nesten alltid hatt en gjeng han er en del av. Det var ikke før han måtte ta trafikalt grunnkurs at han virkelig fikk følt på det å ikke ha noen å være med.

– Alle andre satt i grupper, men jeg kom ikke inn i noen av dem og ble sittende alene alle kursdagene. Jeg kunne ikke vente til å bli ferdig med det kurset.

William fikk også kontakt med en av sine tidligere kompiser fra videregående, en som ikke hadde vært like heldig etter han flyttet. For han sin del klarte han ikke å komme godt nok inn i noen av gjengene i klassen. Han kom heller ikke overens med noen av de han bodde med, og de gangene han ble med på noe sosialt følte han seg fortsatt alene. Dette endte opp i at han droppet ut og flyttet hjem igjen.

– Jeg skjønner jo godt at han endte opp med det egentlig. Hvis jeg skulle følt meg på samme måte som jeg gjorde på det trafikale grunnkurset, kunne det sikkert fort vært meg også, men jeg har vært veldig heldig.

– Gjort det selv

Overgangen fra hvordan livet til Hanna var i hjembygda til det det har blitt i Stavanger har ikke vært en dans på roser.

– Jeg synes det har vært helt grusomt. Alt er nytt og jeg skjønner ikke noe i forelesningene når foreleseren snakker dansk.

Hun er vant fra barndommen av å kunne være i sitt eget selskap, og hun liker å kunne være alene. Noen ganger er det det som virker enklest.

– Jeg har vel klart å trekke meg litt ned i dette litt ensomme hullet fordi jeg synes det er enklere å trekke meg unna folk. Jeg har ikke lyst til å at de skal stresse over meg og vil ikke bli en byrde for noen.