Mange kulturarbeidere og kunstnere går uten arbeid på grunn av pandemien. Men både Creo Rogaland og rekvisitør ved Rogaland Teater, Luca Rossi har et håp om bedre tider.
Av: Pål Solli Paulsen og Sikke Kvål
– Jeg forstår at mange mennesker innenfor bransjen sliter. Samtidig kunne det ha vært mye verre. Jeg er fra Italia, så når jeg ser hvor ille det er der, kan jeg ikke klage, sier Luca Rossi.
Han jobber til vanlig med rekvisitter på Rogaland Teater, og på fritiden er han med på å drive filmklubben Magiske Lanterner. Til tross for korona har både filmklubben og teateret klart seg nokså bra.
Han sier likevel at det er mye vanskeligere å få til kulturelle arrangementer.
– Det er strevsomt. Dersom én person blir forkjølet, er vi nødt til å sette hele forestillingen på vent. Det er mye ekstraarbeid, sier han.
Aldri gi opp
Styreleder i Creo Rogaland Eddie Andresen beskriver korona-situasjonen siste året som surrealistisk. Samtidig har de fleste som driver med kultur funnet måter å omstille seg.
– Samhandlingen har generelt blitt annerledes. For musikkstudenter på Bjergsted ble det på mange måter et eksperiment. De måtte finne nye måter å få det til å funke med digital undervisning. Samtidig så har en kjent på det savnet av fysisk nærhet, siden det å spille sammen er mye bedre enn å sitte hver for seg digitalt, sier Andresen.
Han sier at nøkkelen i en slik situasjon var å aldri gi opp.
– Vi har gjort det vi kan, og på en eller annen måte har det funket.
Aldri hatt så bra kontakt
Organisasjonen har mange medlemmer som er involvert i flere deler av kulturbransjen. Han synes også det er frustrerende å se mange av medlemmene bli satt ut av spill.
Det er spesielt én gruppe han har fått mest henvendelser fra.
– Alt i alt har vi aldri fått så bra kontakt med folk i kulturlivet som vi har hatt siste året. Jeg har opplevd at vi har fått flest henvendelser fra lydteknikere og musikere. Mange av disse har jo sitt levebrød med å jobbe og spille på konserter, sier Andresen.
Hva skal til for å lykkes i disse utfordrende tider? Ifølge Andresen handler det om å ha evna til å omstille seg og komme med nye ideer.
– Det er de unge uetablerte uten nettverk som sliter mest. Mange av disse har ikke blitt fanget av kompensasjons- eller stipendordninger. Det at man er uerfaren gjør også at mange ikke tør å bli avvist når de vil fremme nye ideer til andre, sier han.
Må se konsekvensene
Å overholde smittevernet anser han som viktig – uansett hvilke følger det får for kulturlivet. Likevel mener han at man må se konsekvensene på det å stenge ned.
– Jeg tenker at korona er farlig og at vi må ta det på største alvor. Likevel vil jeg si at det å stenge ned samfunnet også er farlig, med tanke på at det vil prege oss på lengre sikt, sier Andresen.
Han har et håp om at kunstnere skal få muligheten til å lege samfunnet igjen.
– Jeg håper vi kan komme tilbake til nærhet. Da tenker jeg på nærhet som handler om å dele opplevelser. Jeg har også håp om at kunsten skal få en mer sentral plass i samfunnet og at vi skal få komme tilbake til en ny start. Vi må la kunstnere holde livet i samfunnet, sier Andresen.