Vintage og retro-klær er noe flere land som England og USA satser på. Norge ligger derimot bak på denne trenden, og har få butikker for de interessert. Dette ønsker flere en endring på.
Skrevet av: Tuva Gorset Kristoffersen
– Vintage tilbudet kunne vært mye bedre. Det er hårreisende hvor mye klær som kastes og går i svinn, både gammelt og nytt, sier vintage entusiasten Bjørghild Espeland.
Å kjøpe vintage klær er en trend som har kommet mer frem de siste årene. Trenden forsterkes ofte av folk som ikke ser seg enige med dagens masseproduksjon av klær.
– Jeg har alltid vært gammel i sjelen, likt gamle klær og gamle ting. Det har derfor vært helt naturlig for meg å gå med vintage klær. Jeg er heller ikke så glad i å handle klær fordi jeg ikke stiller meg bak store og populære kjeder som holder på for tiden, sier Espeland.
Må møte etterspørselen
Det er ikke bare kjøperne som syntes Norge burde oppdatere tilbudet de har. Også gjenbruksbutikker ser behovet for et større vintage-marked.
– Det er super kult med retro butikker. Vintage produkter er en lidenskap for veldig mange. Det er tiden for det og har blitt en trend i seg selv. Flere har lenge vært interessert i vintage handel, men det har ikke vært et tilbud for det. Det hadde derfor vært supert kult med flere som våget å satse, sier Hilde Gunn Aarskog Sagland fra Velvet i Sandnes.
Selv om trenden står sterkt i land som USA og England, har den en lang vei å gå her til lands.
– Norge er kjempedårlige på å satse på vintage. Vi er alt for opptatt å kjøpe nytt, da flere tenker status rundt dette. Vi bor i et lite land som er lett å påvirke, sier Sagland.
FAKTA | |
Gjenbruk: Ting som er blitt overflødig eller unødvendig brukes på nytt i stedet for å kastes. Vintage: Vintage betyr enkelt at noe er av «fin gammel årgang», men det som ofte går igjen er at plagget må være fra over 20 år tilbake i tid før det kan kalles vintage. Er plagget eller tilbehøret datert for 100 år siden, defineres det derimot som antikk. |
Nytt marked
Det er ingen tvil om at det er et tydelig marked for eldre klær i dagens garderobe. Mye av skattene forsvinner derimot i søpla.
– For å kunne tilrettelegge for en retro handel skulle Norge gjort noe med innsamling- og søppelstasjonene. Den største svakheten er at klærne ikke blir sett over før de går i søpla, sier vintage entusiasten.
Espeland har troen på at å endre på denne svakheten ville kunne lage flere jobbmuligheter.
– Mye av klærne kastet fordi de er litt ødelagte. Folk har ikke kompetansen til å fikse det selv, så gidder de ikke å gå til syerske. Så hvis noen hadde startet en vintage butikk hvor det var lov å levere inn litt ødelagte klær, så hadde du fått et marked for å ansette syerske som ikke får jobb. Det er et veldig stort potensialt for syerske i Norge, sier Espeland.
Tekstil som forsvinner
Klærne som kastes er ikke bare frustrerende for samlere av vintage klær. Det påvirker også de som må håndtere avfallet.
– Tekstil og klær som kastet havner i restavfallet, og så går det til forbrenning. Vi sorterer restavfallet i et eget sorteringsanlegg på Forus. Disse tekstilene er en stor ulempe når de havner i dette anlegget, fordi der har vi 2000 meter med transportbånd. Her setter stoffets seg fast som blir en stor utfordring, sier Tord Tjelflaat, avdelingsleder Gjenvinning IVAR.