I en undersøkelse fra Norstat svarte 1 av 3 nordmenn at de ikke ville prioritert å ringe nødtelefonen først. Det kan ha alvorlige konsekvenser.
–Erfaringsmessig er det en del som kommuniserer at de først har kontaktet familiemedlemmer, sier Andreas Vik Jørgensen, fagansvarlig overlege AMK Stavanger.
Helene Lund, fagutviklingssykepleier og medisinsk operatør på 113, har lignende erfaring.
–Noen ringer pårørende eller andre istedenfor å ringe oss, sier hun.
113 er ikke lik ambulanse
Lund tror mye av grunnen til at folk kvier seg for å ringe nødnummeret er en grunnleggende misforståelse om hva man egentlig ringer.
–Jeg tror veldig mange tenker på 113 som en plass du ringer når du trenger ambulanse. Men vi er en plass du ringer hvis du trenger hjelp eller råd, og vi vil hjelpe alle uansett, sier hun.
Når du ringer 113 kommer du i kontakt med en medisinsk operatør på akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Operatørene er erfarne sykepleiere og ambulansepersonell som er trent i å vurdere og gi råd. Noen ganger vurderer personen at det skal sendes en ambulanse, noen ganger ikke.
–Det som vi erfarer er at AMK forbindes med ambulanse. Men det er ikke AMK som rykker ut, det er ambulansen som rykker ut, sier Lund.
Flere alvorlige sykdomstilstander kan være vanskelig å skille fra mindre alvorlige helseproblemer. Det er ikke meningen at mennesker uten medisinskfaglig bakgrunn skal ta stilling til hvilken av delene det kan være.
–Ved for eksempel hjertestans kan det være vanskelig å forstå at hjertet har stoppet, siden pasienten i utgangspunktet ikke alltid ser helt livløs ut. Da er det de første minuttene som gjelder for at vi kan gi best mulig hjelp, og prognosen til pasienten blir bedre, sier Jørgensen.
Han understreker at det er lov å ringe 113, også når man er usikker.
–Det er ikke noe i veien for å ta en telefon for mye. Det er ingen som skjenner på deg eller gi noen reprimande for det. Alle som sitter der vil hjelpe og kan henvise deg til riktig behandlingsnivå, sier han.
Tydeligere opplæring rundt 113
Etter hjertestans kan kroppen ha det som minner om normal pust, uten at det egentlig er det. Dette kalles agonal respirasjon, og kan forsinke oppstart av hjerte- og lungeredning (HLR) dersom man ikke kjenner til fenomenet.
–Det er veldig vanskelig, til og med for oss som er helsepersonell, å skille fra normal pust, sier Lund.
AMK er opplært i å gjenkjenne agonal respirasjon og kan be den som ringer inn om å starte HLR.
–Det tror jeg er en stor barriere for folk. Men kroppen har stans før den slutter å puste helt, sier Lund.
Lund forteller derfor at det er vel så viktig at personen som ringer greier å ta veiledning og svare på spørsmål som å kunne hjerte- og lungeredning (HLR). Når du ringer 113 vil det uansett være en person som kan veilede deg gjennom HLR.
–Jeg vil heller at folk skal få trene på det å få veiledning og det å svare på spørsmål enn det å kunne konkludere om diagnoser. Jeg oppfordrer all form for kurs men vil gjerne at kursene skal inneholde mer informasjon om 113. Det tror jeg kanskje også hadde fått terskelen ned for å ringe, sier hun.
Nå håper hun at nordmenn kan få en større, og mer riktig forståelse av hva det vil si å ringe nødnummeret.
–Jeg sier jippi til trening, men også jippi til trening med veldig god kunnskap om 113 og AMK.