Inger Marie Sunde mistet mannen sin til tarmkreft i fjor. Med riktig forskningsfelt på kreft kunne han levd lenger. – Den dagen kreft slår ned hos deg selv eller noen nær deg, blir det plutselig veldig virkelig. Da ønsker du håp, sier Inger Marie Sunde.
Inger Marie Sunde på kreftforeningen sin ringedugnad. Foto: Isabel Wian
Journalist og foto: Isabel Wian
Sunde er i dag en av flere folk fra næringslivet som er samlet til Kreftforeningen sin ringedugnad. Pengene som samles inn vil i år gå spesifikt til gentesting.
Sunde mistet mannen sin i fjor, etter en fem år langvarig kamp mot kreften. Han fikk ikke være med i genforskningstudiet. Det han fikk være med på var en studie som handlet om transplantasjon. Derfor fikk han transplantert et organ. På grunn av dette studiet fikk han leve to til tre år lengre.
– Dette viser at forskning må til. Genforskning er absolutt relevant for kreftforskninga, sier Sunde.
Sunde mener at genforskning definitivt er fremtiden for å kunne skreddersy kreftbehandlingen.
– Det er det ikke mulighet til i dag i det offentlige helsevesenet, sier Sunde.
Til stede på ringedugnaden var også Cecilie Claviez. Foto: Isabel Wian
Cecilie Claviez, daglig leder i Universitetsfondet mener det er interessant å se tallene som viser den totale finansieringen av forskning innenfor helsefeltet i Norge.
I følge SSB finansierte det offentlige 85,7 prosent av helsetilbudet i Norge. Kun 14,3 prosent kom fra private virksomheter i 2022. Tallene har vert stabile siden 2016.
– Forskningen blir i høy grad finansiert av offentlige midler. Det er bare en viss andel som kommer fra private hold, sier Claviez.
Nå mener Claviez at det er på tide å gjøre et grep. Hun mener at Norges næringsliv må bli bedre på å støtte kreftforskning.
– Det er vanlig i andre land som i Sverige og Danmark at de private virksomhetene støtter kreftforskninga. De landa stiller mye høyere krav til andre finansieringskilder, sier Claviez.
Claviez mener også at flere private aktører burde ta grep da de offentlige midlene allerede støtter kreftforskninga i stor grad.
– Det er et stort potensial til å få med næringslivet i mye større grad, spesielt nå som regjeringen kommer med nytt budsjettplan. Da vil det komme press på de offentlige midlene, sier Claviez.
Camilla Gram er fornøyd med oppmøte. Foto: Isabel Wian
Camilla Gram, distriktleder i Kreftforeningen i Stavanger sier at 30 prosent av Norges kreftforskning blir finansiert av Kreftforeningen.
– Det er det dere som er med på å bidra med, sier Gram til gjengen som er i ferd med å starte ringedugnaden sin.
Videre forteller hun at gentesting er det nye og at det må forskes mer på. De neste fire årene skal gentesting være i fokus. Hun forteller at det er et stort løft.
– Det er kun noen kreftpasienter som får dette tilbudet. Da kreften har spredd seg er det nyttig for pasienten å ta en gentest. Det vil bidra til en enda mer presis behandling, mener gram.
Hun mener at potensiale og nytteverdien av gentesting er langt større og at det er mange flere som burde få det tilbudet. Gram tror også flere hadde overlevd om de fikk gentest-tilbudet.