Tall fra Folkehelseinstituttet viser at i 2023 har det vært en stigning i antallet aborter. Før de nye tallene har antallet aborter i Norge vært historisk lave.
Av: Christina Sætre Lea
I Norge har kvinner selv retten til å bestemme om de ønsker å ta abort. Dette må skje før utgangen av tolvte uke i svangerskapet. Denne perioden regnes som selvbestemt abort, og kvinnene trenger ikke oppgi noen grunn for valget. I tillegg er abort i Norge en del av det offentlige helsetilbudet, og kvinner kan få abort utført kostnadsfritt. Etter uke 12 må kvinner søke om tilltalelse for å utføre abort, og søknaden blir behandla av en nemnd som vurderer om det finnes medisinske eller sosiale grunner for å innvilge abort. Av abortene i tabellen ovenfor har 95,2 prosent vært selvbestemt og 83,7 prosent var utført før uke 9.
Siden 2021 har tallene på antall aborter i Norge økt. Ifølge FHI (Folkehelseinstituttet) har aborttallet økt i alle fylker i Norge, utenom Telemark og Rogaland. Under pandemien var aborttallene historisk lave. I 2021 var aborttallene helt nede i 10 874. Tallene har ikke vært så lave på over 40 år.
De siste tallene viser at Norge i 2023 registrerte 12 814 aborter. Det er en stigning på 6,7 prosent fra 2022. Blant dem som har utført abort det siste året er det flest kvinner i alderen 25-29 år. Tallene har økt med hele 10 prosent det siste året for kvinner under 30.
Færre bruker prevensjon
En sentral årsak til den økte aborttrenden kan spores tilbake til bruken av prevensjonsmidler. De siste årene har det vært en nedgang i bruken av hormonelle prevensjonsmidler som p-piller, p-stav og hormonspiral. Dette kan bidra til flere uønskede graviditeter, noe som igjen kan resultere i flere aborter. I 2019 brukte 405863 kvinner prevensjonsmidler, men i 2023 hadde dette antallet sunket til 371145. Tallene fra Folkehelseinstituttet viser at andelen kvinner som bruker prevensjonsmidler har gått ned 8,55 prosent fra 2019 til 2023, en nedgang som anses betydelig.
Det har de siste årene vært en økende bevissthet rundt bivirkningene man kan få om man bruker hormonelle prevensjonsmidler. Bivirkningene kan være blant annet humørsvingninger, nedsatt sexlyst, migrene og i sjeldne tilfeller blodpropp. Mange kvinner har hatt ubehagelige bivirkninger grunnet prevensjonsmidler som har bidratt til en offentlig debatt knyttet til prevensjonsbruk og kvinnehelse.
Påvirkning på sosiale medier
I dagens samfunn har sosiale medier fått en stadig større betydning for folk når det kommer til helsebeslutninger. I følge Statisk sentralbyrå (SSB) bruker 88 prosent av Norges befolkning sosiale medier. Det har vært en økning på 8 prosentpoeng de siste fem årene. Av de som bruker sosiale medier er det flest kvinner. SSB sine tall viser at i alle aldersgrupper er det flere kvinner enn menn som bruker tjenester som Snapchat, Instagram og TikTok.
Blant kvinner har det vært en økende trend å slutte med prevensjonsmidler med hormoner. På sosiale medier har det de siste årene vært flere influencere som har snakket positivt om å slutte på prevensjon. Det er flere ulike bivirkninger som følger med prevensjonsmidler. Det er både fordeler og ulemper. Influencere har snakket høyt på sosiale medier om at kvinner burde følge sin egen menstruasjonssyklus og at kvinner bør gå tilbake til naturen og ikke putte kunstige stoffer i seg. Dette har bidratt til at flere unge slutter på prevensjon. Dette kan være en av grunnene til at aborttallene har økt.
Ny teknologi
En ny app har også gjort at flere kvinner har valgt å slutte på prevensjon. Appen som heter Natural Cycles skal hjelpe kvinner med bruk av temperaturmåling å vite når de er mest og minst fruktbare. Ifølge Forskning.no er ikke appen sikker nok, dersom du ikke ønsker barn. Apper som dette kan være med på å bidra til uønskede graviditeter. Appen er nemlig ment for dem som ønsker å utsette graviditet. Ikke de som ikke vil ha barn. Det kan være en rekke misforståelser rundt bruken av appen som kan føre til at de som ikke ønsker barn blir gravide. Dette kan igjen bidra til at flere ønsker å ta abort.
Stabile tall så langt
Så langt i 2024 har det vært stabile aborttall sammenlignet med tallene fra 2023, selvom det har vært noe variasjon i ulike aldersgrupper og regioner. I fjor så de fleste store Universitetssykehusene en oppgang i antall aborter. Ved Universitetssykehuset i Oslo kunne man så langt i år se en nedgang blant kvinner i alderen 25-29 år. Noe som kan indikere at trenden er i ferd med å snu i denne aldersgruppen. Det har derimot vært en økning i antallet aborter blant yngre kvinner i alderen 15-19 år.
Økningen i antallet aborter kan skyldes flere faktorer inkludert prevensjonsbruk og påvirkning fra sosiale medier. Diskusjonen rundt abort, kvinnehelse og prevensjonsbruk vil utvikles. Utifra tallene FHI har samlet så langt mener de at vi vil få en stabilisering i 2024.