Nordmenn flest er helt eller delvis enig i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. Det viser ferske tall fra en undersøkelse gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB).
Agnethe Sørhus, journalist 11.10.2024
Økt innvandring
Siden tidlig 2000-tallet har Norge opplevd en betydelig økning i innvandring. Spesielt fra Øst-Europa, Afrika og Asia. Denne økningen har ofte ført til endringer i den offentlige debatten og holdninger til innvandrere. Tall fra den samme undersøkelsen gjort i 2015 er betydelig lavere enn de siste årene. Årsaken til de lave tallene i 2015 og spesielt 2016 kan skyldes flyktingkrisen i 2015.
Krig og ettervirkninger, selv for Norge
Økningen i antallet flyktninger og migranter i årene etter 2015 er særlig knyttet til utviklingen av krigen i Syria, men også til langvarige konflikter og vanskelige forhold i andre land. Mange har i første omgang flyktet til nabolandene. Men mange reiste også lengre.
Men hva med frykten?
Tallene fra samme undersøkelse etter nevnte flyktningkrise er noe lavere enn dette året. Mange nordmenn er enige i at innvandrere kan berike det kulturelle livet, samtidig som de er bekymret rundt integrering. Ingen av undersøkelsene scoret derimot høyt på påstanden om at innvandrere er en kilde til utrygghet i samfunnet.
Det har gått over to år siden Russland invaderte Ukraina. De to siste årene har innvandringen til Norge vært preget av et historisk høyt antall flyktninger på grunn av krigen. I løpet av 2023 ble det bosatt 32 400 ukrainske flyktninger. I 2022 var tilsvarende antall 31 000. Ser vi på tallene etter forrige flyktningkrise var det dalende entusiasme hos nordmenn. Nå gror det frem en slags optimisme.