Med moderne veier og transport er ikke nordmenn vonde å be eller svært fremmed for en god gammeldags «harry-handel» i utlandet. Som regel er det Sverige som får æren av å ta imot brus- og baconflyktingene fra Norge. Her finner vi du ut av hvordan en gjennomsnittlig handletur så ut for nordmenn i andre kvartal av 2024.
Publisert 13.10.2024, skrevet av Håkon Høyem Olsen
I dagens økonomi føler nok mange at Norge har blitt så dyrt, så jeg regner med at fenomenet grensehandel ikke stopper med det første. Dermed er det interessant å ha statistikk fra SSB på hva vi faktisk har brukt penger på over grensen.
Denne grafen viser hvilke ting vi nordmenn bruker penger på utenfor norske grenser. Soleklart mest finner vi mat og dagligvarer. Med hele 1.07 milliarder kroner, eller 1066 millioner, utgjør det mer enn vi bruker på alkoholholdig drikke, røyk, snus og tobakk og brus og godteri til sammen. Mat og dagligvarer er varer som kjøpes på vanlige matbutikker; kjøtt, bacon, ost, snacks, oppvaskmiddel, pålegg og hva enn det måtte være. Det neste på listen nordmenn handler i utlandet er drikkevarer med alkohol. Denne søylen er bestående av to typer drikke hos SSB, nemlig varer over og under 4.7 prosent. Øl og cider, og vin og brennevin. I denne artikkelen har jeg bestemt at for vitenskapelige og statistiske grunner, er det best om disse slås sammen. Søyle nummer tre kalles enkelt nok for andre varer, og det det menes med dette, er alt som ikke faller innenfor noen annen kategori; Klær, hvitevarer, sykler, campingutstyr osv. Jeg synes det er overraskende hvor mye av denne kategorien vi handler i utlandet. Det utgjør tross alt 327 millioner kroner, på bare 3 måneder.
I denne grafen har jeg valgt å visualisere hvor stor del hver enkelt kategori utgjør av et kakediagram. Kakediagram er lettere å kjenne seg igjen i, og prosentandeler av en total er lettere å forstå. Her ser man igjen hvor dominant mat og dagligvare-sektoren er. En gjennomsnittlig nordmanns handlekurv over grensen består altså av nesten 40% dagligvarer. I tillegg ser vi at røyk, snus og tobakk ikke utgjør en like stor del av kaka som en kanskje skulle tro. Dette har nok mye å gjøre med tillatt kvote. Mitt inntrykk av grensehandel er at de kvoterte kategoriene, som alkoholholdig drikke og tobakk, fort kunne sett større ut hvis kvoten var løsere.
Blokken søtsaker har for synets skyld blitt slått sammen av de tidligere søylene snop og brus. Dette er for å slå sammen to kategorier som veldig ofte assosieres med hverandre, og har veldig lik målgruppe. En kategori derimot jeg ikke har gått gjennom enda er spisesteder og tjenester. Dette er en bolk satt av for ting vi bruker penger på som ikke nødvendigvis er en vare vi tar med oss tilbake over grensen. Dette kan være en bilvask, en frisørtime, et restaurantbesøk eller andre opplevelser som tivoli osv. Disse tingene er ikke med i handlekurven, men de teller like mye på det totale oppgjøret, og har sin egen plass i denne statistikken. I det andre kvartalet brukte nordmenn 262 millioner kroner på slike tjenester, og det utgjør 9,7 prosent av alle utgiftene våre.
Med tanke på hvor mange millioner vi nordmenn har brukt på handel bare på de tre månedene april, mai og juni, blir det spennende å se hvordan tallene sammenligner med det neste kvartalet. Handler vi mer når det er varmt og ferie, eller handler vi mest når det er kaldt? Det blir spennende å oppdatere ved en senere anledning.