I følge SSB hadde antall innvandrere fra Syria sterk vekst mellom 2015 og 2017. Borgerkrigen i Syria startet i 2011 under den arabiske våren, men den store flyktningbølgen ankom Norge i 2015 etter at regjeringen fikk press fra menneskerettighetsorganisasjoner som blant annet Amnesty international, om å ta ansvar i flyktningkrisen.
Likedan, i februar 2022, da krigen mellom Ukraina og Russland brøt ut, rapporterer SSB sterkt vekst i antall ukrainske innvandrere. Nå, i 2024 utgjør faktisk ukrainerne flertallet av flyktningene i Norge, forbi syrerne som lenge hadde dominert flyktning demografien.
I graf 1. under kan du se hvor mange prosent av innvandrere fra Ukraina og Syria som får jobb etter å ha bodd i Norge i mindre enn ett år. Ett år etter flyktningkrisene rammet Norge (2016 & 2023) er interessepunkter her, ettersom man kan se hvordan de som ankom Norge med flyktningbølgen gjør det på arbeidsmarkedet.
Nå viser det seg at en gjennomsnittlig ukrainsk innvandrer som bosatte seg i Norge mellom 2022 og 2023, har mer enn dobbelt så stor sjanse for å skaffe seg arbeid innen ett år opphold, sammenlignet med en syrisk innvandrer fra flyktningbølgen i 2015-2017.
Sysselsettingen for den øvrige befolkningen i henholdsvis 2016 og 2023 var 77.7 prosent og 79.8 prosent. Det tilsvarer 2.7 prosent bedre sysselsetting for den norske befolkningen i 2023 enn i 2016. Slik blir det tydelig hvor uproporsjonal den 150 prosent høyere sysselsettingen for nye ukrainske flyktninger er i forhold til de nyankomne syriske flyktningene fra 2015 bølgen. Forskjellene skyldes altså ikke en enorm vekst i norske arbeidsplasser mellom 2016 og 2023.
Ikke-vestlig flykting frykt?
Det interessante er at på mange måter er disse to gruppene svært like. I hovedsak er det største som skiller dem kulturen de kommer fra, grad av utdanning og hvor imøtekommende nordmenn er ovenfor de to flyktning gruppene.
For å arbeide som flyktning i Norge må man registrere seg hos politiet og motta et skriftlig vedtak om opphold- og arbeidstillatelse fra Utlendingsdirektoratet. I følge NAV sine nettsider får flyktninger fra Ukraina kollektiv beskyttelse i Norge. Det vil si at ukrainske asylsøkere ikke vurderes individuelt, men som en helhetlig gruppe for å kunne fortere godkjenne flest mulig. Dette er en særbehandling som ikke ble gitt til de syriske flyktningene.
Denne særbehandlingen av ukrainske flyktninger var tema for en sending av NRKs Debatten i 2022; "Ukrainere tas imot med åpne armer" lyder tittelen. Det settes et kritisk lys på det noen kaller en dobbeltmoral flyktningpolitikken.
Blant annet skrev Henrik Kjellmo Larsen dette i et debattinnlegg på Dagbladet: "Russlands invasjon av Ukraina avslører systemisk rasisme i europeiske staters flyktning- og asylpolitikk".
Lettere å integrere
Det er forskjellige normer for arbeid blant de ulike kulturene i Ukraina og Syria. Flere vil kunne peke på at gapet mellom syrisk og ukrainsk sysselsetting skyldes at det er større grad av aksept for kvinner i jobb i den ukrainske kulturen. Likevel endrer ikke dette resultatene. Sammenligner man graf 1. og graf 4. nedenfor vil man kunne se at trenden er den samme. Den omtrent 150 prosent høyere sysselsettingen for ukrainske flyktninger består.
Det er en tydelig større andel menn som er i arbeid enn kvinner, men dette er gjeldende for både de syriske og ukrainske innvandrergruppene. Faktisk er forholdet mellom den ukrainske og syriske sysselsettingen også ivaretatt selv om man fjerner kjønnsforskjeller fra kabalen. I 2016 er 3.2 prosent av nyankomne syriske menn sysselsatt, og i 2023 er 8.8 prosent av de nye ukrainske mennene i arbeid. Sannsynligheten for at en ukrainsk flyktning, uavhengig av kjønn, får jobb i 2023 er to og en halv ganger så stor som sjansen en syrisk flyktning hadde på arbeidsmarkedet i 2016.
Så hvis de ulike sjansene på jobbsøket ikke skyldes kjønnsdiskriminering innad i de respektive kulturene, hva er da grunnen?
I følge Bergen Open Research Archive er ukrainske innvandrere lette å integrere i det norske samfunnet. De karakteriseres som som høyt utdannede, hvite, europeiske mennesker som ligner på gjennomsnittsnordmannen og som har lite behov for støtte.