Sykefraværet har aldri vært høyere. Pandemien er en stor sannsynlighet for å være grunnen til dette. De ulike næringene ser en endring i fraværet, men det er en gruppe som skiller seg ut.
Skrevet av: Oda Amundsplass
Under Covid-19-pandemien i 2020, var ansatte i helse- og sosialtjenesten de viktigste personene i Norge. Sykepleiere måtte ta i mot dødssyke pasienter på sykehuset, doktorer måtte gi riktig diagnose og oppfordre til å ta vaksine og psykologer tok av seg ensomme nordmenn som fikk kjenne på distansen hjemmekontor kan føre til.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at sykefraværsprosenten har økt gradvis de siste årene i de aller fleste næringer. Covid-19 kan ha skylden for dette. Tallene viser derimot at trenden har snudd for mange næringer etter 2022. Nå som samfunnet er åpnet opp igjen, er det flere som går tilbake til kontorene og møteplassene.
For noen næringer er sykefraværet derimot fortsatt skyhøyt og kan ikke måle seg med andre yrker.
Helse- og sosialtjenestene
Undersøkelsene som SSB gjennomfører viser sykefraværsprosenten til alle næringene og skiller mellom kvinner og menn og om fraværet er legemeldt eller egenmeldt. I løpet av de siste fem årene (2019-2023), viser det seg at det er kvinnene i helse- og sosialtjenesten som har høyest sykefraværsprosent av alle.
I 2019 var prosenten 1,2 og i 2019 gikk den helt opp til 1,9. Deretter steg den ned igjen til 1,6 i 2023.
Men dette gjelder bare for egenmeldt fravær. Legemeldt sykefravær holder derimot rekorden for høyeste fravær av alle næringene. I 2019 gikk nemlig fraværet fra å være 7,9, til å være 8.9 i 2023. Dette betyr at prosenten har gradvis økning gjennom årene, men har ikke synket etter 2022, som andre næringer.
For å sammenligne dette med kvinner i undervisningsnæringen, som hadde en prosent på 6,8 i 2023, viser det at det er kvinnene i helse- og sosialtjenesten som fortsatt har høyest prosent.
Sammensatt
Hva kan ligge i grunnen for dette høye fraværet?
Det kan være sammensatte grunner til at det er nettop kvinner i helse- og sosialtejnesten som ligger dårligst an enn andre.
For det første er nordmenn som er ansatt i helse- og sosialtjenesten flest kvinner. Dette gjør at de har ansvar for arbeidsoppgaver som innebærer fysiske belastninger. Dette kan føre til utmattelse både fysisk og psykisk.
For det andre er kvinner bedre på å rapportere om psykiske helsetilstander og dette kan føre til at det er flere kvinner som får muligheten til å bli legemeldt.
For det tredje er det et visst stigma rundt å melde seg syk. Dette kan føre til høyere legemeldt fravær.
Det er nemlig sånn at det aldri har vært et høyere sykefravært. Ifølge en artikkel fra SSB, skrevet av Unn H. Høydahl i september i år, har det siste kvartalet vært det høyeste sykefraværet på 15 år. 1
Begge kjønn
Hva med mennene? Har også menn i helse- og sosialtjenesten høyt sykefravær? Ja, det har de, men fortsatt er det noen næringer som gjør det dårligere.
De mannlige ansatte i helse- og sosialtjenesten hadde et legemeldt sykefraværsprosent på 4,3 prosent i 2019 og gikk helt opp til 5,1 i 2022. I 2023 var den på 5. For å sammenlignde disse resultatene med en annen næring, transport og lagring, viser det seg at det finnes verre.
Sykefraværsprosenten i transport og lagring begynte nemlig på 5 prosent i 2019 og økte gradvis de neste fem årene. I 2023 lå prosenten på 6. Det er den høyeste blant menn i alle næringene, i følge SSB.
Det er altså høyt fraværsprosent blant menn i helse- og sosialtjenesten, men det strekker seg ikke like langt som kvinner i samme næring eller menn i transport og lagring.
- https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/arbeidsmiljo-sykefravaer-og-arbeidskonflikter/statistikk/sykefravaer/artikler/hoyeste-sykefravaer-pa-15-ar ↩︎