I tråd med den nasjonal digitaliseringsstrategien har Norges kommuner de siste årene i stor grad forbedret sine eksterne digitale tjenester. Likevel viser statistikk fra SSB at denne trenden kan ha nådd sitt høydepunkt.
Norge var tidlig ut med å legge en nasjonal plan for å digitalisere de offentlige tjenestene.
Muligheten til å kunne levere de samme tjenestene digitalt ble spesielt viktig under pandemien. Ferske tall fra SSB viser også at det var under disse årene Norges kommuner opplevde mest vekst i sine eksterne digitale tjenester.
I gjennomsnitt har rundt halvparten av norske kommuner opplevd «en stor grad» av forbedringer på dette området, mens rundt 30 prosent av kommunene svarer at endringene har vært «hverken liten eller stor.»
Ifølge kommunene, som selv har svart på spørreskjema sendt ut av SSB, var det under pandemi årene at de største endringene fant sted. Fra 2020 til 2022 var gjennomsnittet som svarte at endringene hadde vært av en «stor grad» på hele 53 prosent.
I 2024 var det kun 46 prosent som svarte at endringen hadde vært av en «stor grad.» Dette var det laveste antallet siden SSB begynte å føre statistikk i 2018.
Dette året hadde også det største prosenttallet som svarte at endringen hadde «hverken vært stor eller liten,» hele 38 prosent. Dette tallet hadde bare bikket 30 prosent én gang tidligere.
Det samme året var også det laveste for kommuner som hadde opplevd «til en stor grad» at de eksterne digitale tjenestene var forbedret.
Er veksten ferdig?
Graden av endringer i digitaliseringen av kommunens tjenester kan tyde på at det har nådd et platå.
Dette er et utviklingstrekk som er vanlig når det kommer til teknologi utbygging. Begrunnelsen kan være at kommuner har oppnådd tilfredsstillende tjenester og ikke har kapasitet til å kunne utvikle dem videre.
Flere kommuner rapporterer i samme undersøkelse om at de mangler kompetanse til å kunne utvikler bedre digitale tjenester.
Dataen kan også tyde på at den raske utviklingen i tidligere år kan ha ført til at flere tjenester er oppnådd og at det derfor naturlig er mindre utvikling som kreves framover.
Ikke ført til redusert bemanning
Til tross for forbedringen av digitale tjenester i kommunene, har denne utviklingen kun ført til betydelig reduksjon i bemanning i et mindretall av tilfellene.
Prosentantallet kommuner som svarer at bemanningen har blitt redusert «til en stor grad» eller «til en veldig stor grad» er under 10 prosent gjennom 2018 til 2024.
Pandemi-årene stikker seg igjen ut. Årene 2020 til 2022 var det høyeste prosenantallet av kommuner som svarte at bemanningen hadde blitt redusert «til hverken en liten stor grad,» mens andelen som svarte at den hadde blitt redusert «til en veldig liten grad» var på sitt laveste.
Alle tre årene svarte også fem prosent av alle kommuner at bemanningen hadde blitt redusert «til en stor grad» som følge av digitaliseringen av tjenestene. Det er det høyeste prosentandelen som er målt, og var også tilfellet i 2023.
Får andre oppgaver
SSB har også undersøkt til hvilken grad kommuner gir de ansatte nye oppgaver som følge av digitaliseringen.
Her kommer det fram at kommunene i økende grad har klart å finne nye oppgaver til ansatte som mister en del av sin arbeidsmengde som følge av digitaliseringen av disse tjenestene.
Det kan forklare hvorfor kommunene har unngått å redusere bemanning på tross av en effektivisering av sine tjenester. Hvilke nye oppgaver disse ansatte får etter å ha blitt erstattet av digitale tjenester er ikke klart ut ifra statistikken.
Andelen kommuner som rapporterer at ansatte «til en svært liten grad» får nye oppgaver etter digitaliseringen går stødig nedover fra 2018 til 2024. I 2018 var denne andelen på hele 18 prosent, mens den i 2024 var mer enn halvert.
Den motsatte endringen kan man finne i kommunene som svarer at ansatte får «til en stor grad» nye oppgaver etter digitalisering.