Siden 2017 har #Metoo vært en kjent bevegelse. Har den hatt noe effekt eller var det bare en kortvarig trend?
Av: Aurora Ravnøy Eriksen
Ingvil Førland Hellstrand er professor i tverrfaglig kjønnsforskning. Hun ser at det er store forskjeller på hvordan kvinner og menn møtes i den profesjonelle verden.
— #Metoo har hatt en stor gjennomslagskraft i det å sette søkelyset på hvor stort omfang det er på seksuell trakassering, ikke bare i film bransjen, men i alle bransjer.
Hun forteller at ofte når man skal på jobb intervju, blir kvinner spurt andre spørsmål enn det menn gjør. Som for eksempel om de skal bli gravid, som er bevis på hvordan man forskjellsbehandler aktivt i dag.
— I mannsdominerte bransjer har det vært en kultur for å si at det må man bare tåle seksuell trakassering, og da har #metoo kommet som en flodbølge som sa at det faktisk ikke er greit.
#Metoo startet et stort arbeid som ikke er ferdig enda, sier Hellestrand.
—Krever mye mot
— Det er ofte sånn at det krever mye mot å stå frem og si ifra. Men vi har sett en økning i at kvinnen i gaten tørr å si ifra, og jeg håper og at bevissthetsøkningen har skjedd hos mannen i gaten.
Hun fortsetter med at det handler om makt. For en student er det kanskje vanskeligere å si ifra om at noe skjer, enn det er for en med mer makt. Man kan ikke dokumentere om det har skjedd en endring i ubalansen i maktfordeling og fordelingen av goder, men man er blitt mye mer oppmerksom på det.
— #Metoo hjalp flere med å stå frem, for det betyr «meg og». Da vet man at man ikke står alene i det, og at seksuell trakassering skjer med andre også. Vi må normalisere å kunne si ifra og kunne snakke med andre om det.
Næringsforeningen kjenner seg ikke igjen
Egil Hollund, kommunikasjonssjef i Næringsforeningen, forteller at det ikke har vært noen problemer knyttet til #Metoo som han kjenner til.
— Generelt ser ikke vi et problem, i hvert fall ikke som jeg kjenner til. På våre møteplasser er det også større grad av likhet i maktforhold enn en typisk arbeidsplass.
Han sier at hva man reagerte på før på arbeidsplassen har endret se. Og at terskelen for å reagere har blitt lavere enn hva den var for 10-15 år siden. Det som før ble avfeid som utilbørlig oppførsel når man hadde drukket, blir nå i større grad reagert på som upassende adferd.
Mer Individualistiske
— Jeg håper at trenden om individualisering snur, for historisk sett har kvinnekampen handlet om kvinner som gruppe. Vi må se viktigheten i den store verden av samhold og fellesskap sier Hellstrand.
Hun sier at verden brenner nå, og at nå er tiden for å stå sammen og støtte hverandre på tvers av ulikheter.
—Den følelsen av å ikke være en del av massen og ikke være en del av et fellesskap, hvordan skal vi jobbe med det? Det har jeg ikke svare på, men det er et viktig spørsmål.