Miranda Hovden (19) har kjempet mot spiseforstyrrelser siden ungdomsskolen, som startet under pandemien. I dag reagerer hun sterkt på hvordan profiler på TikTok glorifiserer fasting, kaloritelling og ekstreme dietter.
Journalist: Eir Lynghammar
Saken oppsummert
- Miranda Hovden (19) kritiserer TikTok-trender som glorifiserer fasting og kaloritelling, og mener dette kan være svært skadelig for unge. Hun advarer influensere om å bruke plattformene sine til å spre positive budskap.
- Snorre Klanderud (30) har delt fasting på TikTok, men Hovden mener slike innlegg kan påvirke unge til å utvikle usunne vaner. Hun oppfordrer influensere til å være mer ansvarlige i hva de deler.
- Silje Sønsterud Olsen fra Spiseforstyrrelsesforeningen advarer om at ekstreme dietter på sosiale medier kan trigge spiseforstyrrelser. Hun mener influensere bør fremme en sunnere holdning til mat og psykisk helse.
– Det er helt sinnsykt at det blir postet på sosiale medier at det å ikke spise er et alternativ, sier Hovden.
Spiseforstyrrelsen utviklet seg når hun «endelig» fikk muligheten til å endre seg i et samfunn fullt av kroppspress og strenge krav.
– Du hører om godtestopp, at man må trene etter julen og at bunaden skal passe. Så det virket ikke så farlig å droppe maten, sier hun.
Hovden måtte på et tidspunkt slette sosiale medier fordi det ble for mye. Hun ville beskytte seg selv mot alle lavkalori-oppskrifter og dietter for å kunne spise normalt.
– Spiseforstyrrelser er veldig konkurransepreget. Jeg ville være syk. Så hvis alle andre skulle spise lavkalori-mat, så skulle jeg også det.
Trend på TikTok
Snorre «snorrepus» Klanderud (30) er en av influenserne som har postet mye om fasting den siste tiden. Han har dokumentert egen faste gjennom 21 dager på Snapchat og TikTok. Klanderud har selv sagt til TV2 at han ikke har fastet for å bli tynn.
Likevel synes ikke Hovden dette er fornuftig å poste på sosiale medier.
– Jeg blir sint. Fasting er ikke noe man bare tester, vi alle vet hva fasting gjør med kroppen. Influensere og innholdsskapere har så mye makt, og forstår ikke hvorfor de ikke vil bruke det til noe positivt.
Hovden ber om mer empati, og at man kan tenke seg om to ganger før man poster noe.
– Det ene inspirerer til det andre, så hvis man slutter å poste om kalorier og faste, så hadde kanskje flere sluttet med det.
Plattform for inspirasjon
Amalie Aafedt (29) bruker TikTok til å publisere informasjon om trening og kosthold. Hun ser på videoer om trening og mat selv, og vil gjerne inspirere andre. Hun er åpen om å ha delt innhold om eget kaloriinntak i forbindelse med bikinifitness.
– Det handler mye om hvordan man formulerer seg på sosiale medier. Jeg har for eksempel alltid vært opptatt av å dele bærekraftige kaloriunderskudd, som ikke er skadelig. Da jeg forberedte meg til bikinifitness, var jeg tydelig på at jeg hadde oppfølging.
Aafedt tror at mye kunne vært løst om det hadde vært bedre oppfølging fra tidligere alder. På barneskolen eller ungdomsskolen kunne det vært fint å gi kunnskap om hva kalorier dreier seg om, og at man aldri vil se like ut uansett. Det er også viktig at folk vet at mye handler om gener.
Ansvar på sosiale medier
Silje Sønsterud Olsen er seniorrådgiver i Spiseforstyrrelsesforeningen, og stiller seg kritisk til posting av ekstreme dietter og fasting på sosiale medier.
– Influensere lever av å påvirke. Jo mer innflytelse de har, jo mer vellykket kan man si at de er i yrket sitt, sier Olsen.
Sosiale medier som TikTok er styrt av algoritmer som fanger opp det du ser på, og sørger for at du får mer av det samme. Da er det stor sannsynlighet for at man blir påvirket, sier hun.
– Det som er spesielt med sosiale medier er at det går så fort, er uregulert, og ingen redaktør som står ansvarlig for innholdet. Det gir en ny dimensjon av risiko, og øker ansvaret for den enkeltes innholdsproduksjon.
– Hvordan tror du innlegg om ekstreme dietter og fasting påvirker de som allerede er spiseforstyrret?
– Vi skiller mellom forstyrret spiseatferd og spiseforstyrrelse. For en som har forstyrret spiseatferd kan slike innlegg bidra til at man utvikler en spiseforstyrrelse. Det kan trigge og forsterke spiseforstyrrelsen og normalisere og legitimere lidelsens logikk.
Olsen skulle gjerne sett at flere influensere tenkte på etikken rundt innholdet som blir publisert.
– Influensere har muligheten til å styrke unges psykiske helse ved å snakke om glede rundt mat, trening og kroppsaksept. Vær den endringen i samfunnet.
Når det gjelder unge som blir eksponert for dette innholdet, sier Olsen at det hjelper å gjøre en aktiv handling mot det.
– Hvis du hører at en i vennegjengen snakker om å bli tynnere eller spise mindre, gå aktivt imot det og utfordre idealet. Det er veldig positivt for både deg, og de rundt deg.