Tolletaten har beslaglagt 70 millioner brukerdoser kokain de siste tre årene. Samtidig har kokainproduksjonen i latinamerikanske land vært på sitt høyeste noensinne.
Kasse med kokainpulver og blokker med kokain. Foto: Tolletaten
Av Ida Marie Hjelmeland
Politiet har rapportert om at det har blitt beslaglagt over tre tonn kokain i Norge siden 2019. Tolletaten står for 90% av den beslaglagte mengden. I 2025 beslagla Tolletaten 278 kg kokain, som er den nest største mengden beslaglagt i løpet av et år noensinne. I perioden 2023-2025 beslagla etaten 70 millioner brukerdoser kokain.
Dette viser den nye rapporten «Kokain i grenseland» fra Tolletaten som ble lansert i dag, samt byrå for politisamarbeid innen kriminaletterretning, Europol. EU og Norden er sentrale knutepunkter i den globale handelen. Tolletater jobber nå intenst for å begrense innførselen av stoffet.
– Smuglingstrykket i Norden øker, smuglermetodene blir stadig mer avanserte og rutene endres hyppig. Det er viktig med en vedvarende høy innsats for å begrense innførselen av kokain til Norge, sier tolldirektør Benedicte Bjørnland
Endestasjon for kokainsmugling
Senest i januar beslagla Tullverket i Sverige tre tonn i kokain i Helsingborg, som er det største kokainbeslaget i Norden noensinne. Svensk toll sier nå at Sverige står overfor et ekstremt smuglingstrykk. Noen uker før dette, stoppet myndighetene i Panama en annen container med tre tonn kokain som var på vei til Antwerpen – men med Helsingbors som sluttdestinasjon.
Tolletatens etterretningssjef Erik Spradbrow peker på at dette også gjelder Norge.
– Tradisjonelt sett har Norge blitt sett på som en endestasjon for kokainsmugling, men dette har endret seg de siste årene. Nå erfarer vi at utenlandske kriminelle også har benyttet Norge som et innførselsland til resten av Europa, sier Spradbrow.
De siste årene har flere EU-land styrket innsatsen i kampen mot kokainsmugling. Som følge av dette, ser det ut til at kriminelle aktører i økende grad endrer både modus og smuglerruter, og det er naturlig at de i større grad ser mot mindre og dårligere sikrede havner. Tolletaten mener dette potensielt kan gjøre Norge til en attraktiv inngangsport for kokainsmugling til Europa.
Kystlinjen som utfordring
– Vi ser en fare for at Norges lange kystlinje skal bli et «hull i gjerde» inn til Europa for kriminelle smuglernettverk. Vi har verdens nest lengste kystlinje og over 3000 havner, der over 600 av dem håndterer internasjonal trafikk. Det er en utfordring, sier Spradbrow.
Mesteparten av kokainet som smugles til Europa, kommer på skip. Beslagstallene viser også at omtrent 70% av EU-landenes tollbeslag foretas i havner, særlig kokain i fraktcontainere.
Ulike metoder blir brukt til sjøs:
Kokain skjules i ordinære vareforsendelser
Parasittiske festanordninger på skip
Dropp fra fartøy til sjøs
Kjemisk kamuflasje
Kokain forsøkt gjemt i en banankasse. Foto: Tolletaten
Selv om smuglerne stadig tar i bruk nye avanserte metoder og er villige til å gå langt for å unndra seg Tolletatens kontroller, er tolldirektøren tydelig på at etaten henger med. Hun fortsetter å fortelle om videreutviklingen av etterretningsarbeidet deres, og at andre europeiske land følger etter. Hun poengterer at dette er et viktig bidrag til å stanse kokainflyten til Norge og Europa.
I 2026 styrker også Tolletaten kontrollkapasiteten til sjøs. I løpet av året får etaten levert nye og mer robuste fartøy.
