I flere år har Mattilsynet forsøkt å få en bonde i Rogaland til å behandle dyrene sine bedre. Bonden må nå betale 1500kr per dag i bot.
Av: Øystein Staupe Vaglid
Utsnitt har fått innsyn i et dokument som forteller historien om en bonde, som selv med støtte fra Mattilsynet, mister dyr til parasitter og sult.
Den strekker seg så langt tilbake som 2019.
Da begynte en rådgiver for småfe å komme på besøk til en bonde for å lære han hvordan han burde ta vare på dyrene sine.
De møttes jevnlig fram til 2022, og lagde en matplan til lammene som var små og tynne.
I 2021 slaktet bonden mindre enn halvparten av lammene, og disse veide 4 kilo mindre enn gjennomsnittet for slaktede lam.
Rådgiveren anbefalte «sterk fôring, med kraftfôr.»
– På inspeksjon sa du at du ikke hadde gitt lamma kraftfôr, for du ikke ville spandere kraftfôr på dem, står det i Mattilsynets rapport.
Sommeren 2022 vitnet en rådgiver fra slakteriet at det lå «mange døde sauer og lam på beiteområdet.»
Disse hadde ikke blitt parasittbehandlet.
Det falt på naboene å redde dyrene fordi bonden var på ferie.
Mattilsynet forklarer at gården har «alvorlig dyrevelfedsmessig avvik.»
Manglende behandling mot parasitt og dårlig fôring har ført til at mange dyr dør fordi de sulter i hjel.
– Det ligger mye dyrelidelse til grunn når dyr tar opp så lite næring at de magres av og/eller ikke vokser normalt og mange dør, står det i rapporten til Mattilsynet.
Krever oversikt
Å oppdra sauer i Norge krever at man fører en journal over hvor mange dyr man har til enhver tid.
Ifølge Mattilsynet har bonden «opplyst at det er forsvunnet mye dyr på beite,» men at han ikke husker antallet.
I 2022 ble ingen lam slaktet. Bonden fortalte ikke hvor mange lam som ble født den våren, kun at han hadde 59 lam på beite.
Ifølge Mattilsynet skulle bonden da hatt totalt 116 småfe.
Men i 2023 søkte bonden kun tilskudd for 97 småfe, som er 19 færre dyr enn han hadde høsten 2022.
Det finnes ingen dokumentasjon på hva som skjedde med de disse dyrene.
Dette er ikke en enkelthendelse. Ifølge Mattilsynet har de funnet tynne og magre dyr tidligere også.
Dårlig kommunikasjon
Rapporten skildrer en lite samarbeidsvillig bonde.
Mattilsynet fattet først et vedtak som sa at bonden skulle følges opp av en rådgiver og lage en tiltaksplan og journal for dyrene.
I møte mellom dem i 2023 kom bonden med «en del ark med notater og nummer» som han mente var i kronologisk rekkefølge.
– Det var ikke mulig å få en god oversikt over dyr og hendelser i dyreholdet ut ifra notatene, står det i Mattilsynets rapport.
Tiltaksplanen til bonden ble ikke godkjente fordi den var for generell og tok ikke for seg alle punktene som måtte forbedres.
Bonden fikk da utsatt fristen, men Mattilsynet mottok aldri en ny plan.
En rådgiver har flere ganger forsøkt å kontakte bonden, uten hell. Bonden har heller ikke forsøkt å ringe tilbake.
Utsnitt klarte heller ikke å få kontakte bonden til tross for flere oppringinger.
Mattilsynet utførte et oppfølgningstilsyn 6. desember 2023.
Da sendte de bonden et hastevedtak på SMS etter de vurderte det som «et grovt avvik» at bonden blandet små hodyr og hanndyr.
Risikoen var at hodyrene kunne bli gravide selv om de ikke var utviklet nok eller i god nok hold til å overleve svangerskap eller fødsel «uten stor fare for dyrelidelse og død.»
– Du sendte tilbakemelding på SMS om at du skulle skille dem, men at du hadde latt dem gå slik fordi du ville kvitte deg med dem, står det i Mattilsynets rapport.
Fordi bonden ikke har kontaktet Mattilsynet, levert tiltaksplan eller forbedret forholdene til dyrene mener Mattilsynet at det nødvendig å bruke kraftige midler.
– Dersom du ønsker å fortsette med småfe må du tilegne deg nødvendig kompetanse til dette, står det i Mattilsynets rapport.
Derfor har Mattilsynet varslet bonden om at han nå vil få daglige bøter på 1500kr til de ser får en grundig journal over dyrene.
Fristen er satt til 31. januar 2024.