I Norge er vi som nasjon opptatt av høy livskvalitet. Vi ligger høyt oppe på skalaen over hvor lykkelig vi er. Men er vi så lykkelige som vi skal ha det til?
Isabel Wian, Journalist
I forhold til resten av verden troner vi lykkeskalaen. Du finner oss på en 7.plass. Men Norge ligger nederst på listen når man skal sammenligne Norge med resten av Norden.
Det er 12 indikatorerer på subjektiv livskvalitet. De presenteres hver for seg og er samlet som en samleindikator i rapporten Livskvalitet i Norge 2021. De 12 punktene står under.
– Tilfredshet med livet alt i alt
– Tilfredshet med fysisk helse
– Tilfredshet med psykisk helse
– Tilfredshet med bosted
– Tilfredshet med fritid
– Tilfredshet med sin økonomiske situasjon
– Optimisme
– Opplevelse av mening
– Engasjement
– Mestring
– Givende sosiale relasjoner
– Balanse mellom positive og negative følelser
Samleindikatoren oppsummerer antall indikatorer en gruppe i gjennomsnitt skårer bedre, like bra, eller dårligere enn den øvrige befolkningen.
Denne grafen viser hvordan livskvaliteten til mennesker i ulike livssituasjoner sin er, i forhold til den øvrige befolkningen.
Hvorfor er statistikken sånn?
Norge er et trygt land å bli født i. Hvis man skal sammenligne Norge med andre land, ser man motsatt tendenser i store deler av resten av verden. Likevel er en av de største utfordringen vårt land har, synkende livskvalitet. Dette finner man særlig blant de unge.
Unge har lav livskvalitet
Ifølge SSB har unge i alderen 16-24 betydelig lavere livskvalitet enn resten av befolkningen. Aldersgruppen 25-44 ligger rett under, på skalaen. Aldersgruppen 45-66 opplever derimot mye høyrere livskvalitet. Det høye antallet på lav livskvalitet blant unge kan komme av press. Blant annet press i skolen, det sosiale og kanskje størst av alt, sosiale medier i nyere tid.
De andre gruppene som har lavere livskvalitet enn resten av befolkningen er uføre. De skårer lavere enn den øvrige befolkningen på 11 indikatorer. Dette kan være på grunn av at flere uføre har psykiske eller fysiske skader. Hvis man ser på grafen, har mennesker med psykiske skader en signifikant lavere livskvalitet med 12 indikatorer. Studenter og elever har signifikant lavere med 9 indikatorer. Dette kan komme av lavere økonomi og stress over fremtiden.
Høy inntekt gir økt livskvalitet
De som har høyest livskvalitet er de med høyest inntekt. De er mer optimistiske og opplever mer mening og engasjement. De har i større grad sosiale relasjoner og gode følelser.
Kvinner og menn har i følge tabellen lik livskvalitet. Begge kjønna ligger ganske stabilt på samleindikatoren med snitt 8 indikatorer.
29 prosent av befolkningen har lav tilfredshet
I Norge har 29% av befolkningen lav livskvalitet. Personer med psykiske plager svarer at 67% ikke er fornøyd med livet. Arbeidsledige er heller ikke fornøyd. Der er det 60% som har lav livskvalitet. Personer i jobb eller med utdanning har en lavere livskvalitet på mellom 21 og 24%. Derfor kan man konkludere med at utdanning spiller en rolle i hvor høy livskvalitet mennesker har. Personer som er aktive i en jobb har en lav tilfredshet med livet på kun 23%. Den lave tilfredsheten synker med 2% på høyere utdanning og 1% på høyeste inntektskvartal.
43% av mennesker med en skeiv legning har lav livskvalitet. Det er et høyt antall mennesker. Det sier noe om hvordan skeive mennesker føler seg generelt i samfunnet vårt. Den høye indikatoren på lav tilfredshet med livet kan komme av diskriminering og hets.
Det er også 43% av mennesker med nedsatt funksjonsevne som har lav tilfredshet med livet. For å endre dette tallet er vi avhengig av at systemet møter utfordringene. For at mennesker med funksjonsnedsettelse skal få en fin hverdag må systemet jobbe på nye måter for å møte de ulike behovene blant de ulike menneskene.