Grunnskolepoengene er rekordhøye, men er det en virkelighet eller en illusjon? Pandemien har satt flere spørsmålstegn.
Med to år siden gjenåpningen av samfunnet etter pandemien, merkes fortsatt sporene av den lange nedstengningen i Norge. Pandemien satte en stopper for den vanlige skolegangen, og elevene måtte tilpasse seg en ny hverdag med hjemmeskole, avlyste eksamener og tapte sosiale arenaer.
Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser imidlertid at pandemien kan ha ført til overraskende positive trender – både under og etter. Grunnskolepoengene til tiendeklassingene er en positiv overraskelse, men det er usikkerhet rundt hvor lenge det skal vare før det snur.
Grunnskolepoeng:
En poengsum som beregnes basert på karakterer fra 10. trinn og brukes for opptak til videregående skole. Poengsummen baserer seg på standpunkt- og eksamenskarakterer i alle fag, og det maksimale antall poeng er 60.
Når nye høyder
Nye tall viser en økning i grunnskolepoengene siden 2016. Jenters gjennomsnittlige poengsum har konsekvent ligget høyere enn guttenes, og denne forskjellen har økt betydelig de siste årene. Fra 2016 til 2024 har jentene ligget i snitt 4,4 prosentpoeng over guttene.
Det er verdt å merke seg at forskjellen mellom jenter og gutter i grunnskolepoeng har vært relativt stabil gjennom årene, men fra 2016 til 2024 har den økt betydelig. For å sette denne utviklingen i perspektiv, kan vi se på tallene fra 2009 til 2015. Der ser man at jentene lå i gjennomsnitt 4 prosentpoeng over guttene i grunnskolepoeng.
I 2022 nådde både jenter og gutter et historisk høyt nivå i grunnskolepoeng, med jenter som scoret et snitt på 45,6 prosentpoeng og gutter som fikk 41,2 prosentpoeng. Sammenligner man dette med 2009, har jentene sitt karakternsitt i grunnskolepoeng gått opp med 4,1 prosentpoeng og guttene har økt med 3,6 prosentpoeng.
Både for jentene og guttene har altså gjennomsnittlig grunnskolepoeng steget jevnt gjennom årene helt fram til 2023. Under det året sank snittet med 1,1 prosentpoeng for jentene, og 0,7 prosentpoeng for guttene. I 2024 fulgte grunnskolepoengene trenden fra fjoråret og sank ytterligere ned med 0,2 prosentpoeng for begge kjønnene.
Dobbeltsidig effekt
Årene 2020, 2021 og 2022 skiller seg markant fra tidligere år når det gjelder grunnskolekarakterer. Avlysningen av skriftlige eksamener har trolig bidratt til høyere karaktersnitt, ettersom elever ofte scorer lavere på skriftlige eksamener enn på standpunkt, skriver Utdanningsdirektoratet i en forskningsrapport. Rapporten peker også på høyere standpunktkarakterer som en mulig forklaring på økningen i grunnskolepoengene.
Samtidig viser rapporten at pandemien har hatt ulik innvirkning på elevene. Noen har fått et bedre læringsutbytte, mens andre har slitt med å tilpasse seg den nye læringssituasjonen og mangler standpunktkarakterer i flere fag. En UngData-undersøkelse fra våren 2020 viste at over 12 000 ungdommer i Oslo mellom 13 og 19 år manglet standpunktkarakterer. Denne andelen økte med 0,7 prosentpoeng fra 2019 til 2020.
Dette fører til en ulik behandling av elever i videregående-inntaket. Elever som mangler vurderingsgrunnlag i mer enn halvparten av fagene sine, får ikke et samlet grunnskolepoeng og blir vurdert individuelt. Økningen i antall elever uten beregnet grunnskolepoeng gjenspeiler en økning i manglende vurderingsgrunnlag i sentrale fag som norsk, engelsk, kroppsøving og matematikk. Ifølge Utdanningsdirektoratet er dette bildet av pandemien oppsiktsvekkende.
Vil trenden fortsette?
Dersom grunnskolepoengene til fremtidens elever følger samme trend som i 2023 og 2024, kan det tenkes at snittet vil synke i samme takt. Alternativt kan utviklingen flate ut og stabilisere seg på et nytt nivå. Per i dag finnes det ingen publiserte norske forskningsartikler om denne tematikken, antagelig fordi det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner.
Pandemien har vist at elevenes karakterer sjelden opplever dramatiske svingninger, enten opp eller ned. Samtidig er det stor sannsynlighet for at jentenes grunnskolepoeng vil forbli høyere enn guttenes, et mønster som har vært tydelig siden 2009, ifølge SSBs statistikkbank.