Flere undersøkelser gjort av SSB fra 2022 frem til i dag viser en økning i psykiske plager blant studenter. Er årsaken stress, eller finnes det andre årsaker som vi ikke ser?
Stress rundt eksamen, usikkerhet for fremtiden og tilpasning til et nytt sosialt miljø. Dette er bare få faktorer som spiller en stor rolle i studenters psykiske helse. Tabellen over viser aldersforskjellen mellom studenter og ikke-studenter, og psykiske plager. Her kan en se at disse plagene skjer oftest hos mennesker i yngre alder (19-24, 25-29 år). Press på arbeidsplassen knyttet til arbeidskrav, tidsfrister og å opprettholde en god balanse mellom arbeidsliv og privatliv spiller inn på de yrkesaktives psykiske helse.
I en hverdag der sosiale medier dominerer både skjermene, og livene til en stor del av befolkningen, der krig og pandemier står på dagsorden, og populær kulturen forteller oss hva vi skal tro og tenke, er det ikke rart at studenter og unge målgrupper utsettes for psykiske plager.
Likevel har det ikke blitt bevist at studentlivet har en direkte forbindelse til de psykiske plagene. Mye tyder på at sammenhengen ligger i den bestemte aldersgruppen, og ikke bare i det å være student eller i full jobb.
En kan tenke seg at studenter og yrkesaktive i ung alder opplever flere symptomer på psykiske plager. Et stort flertall innenfor disse miljøene har en livsstil bestående av en stressende hverdag. Likevel viser tabellen over at det er et langt lavere antall studenter med symptomer på psykiske plager enn mennesker med annen hovedaktivitet. Yrkesaktive utgjør et enda lavere tall enn studenter igjen. Hva er årsaken til dette?
I følge SSBs undersøkelse svarer den siste gruppen med mennesker, de med annen hovedaktivitet, at de er uføre eller arbeidsledige. Dette assosieres ofte med lavere livskvalitet og en annen type livsstil med mindre aktivitet. Det har en betydelig sammenheng med mental helse, og kan derfor knyttes til de psykiske plagene.
SHoT undersøkelsen
I 2022 ble det gjennomført en SHOT-undersøkelse (Studenters helse og trivsel) for å kartlegge livskvaliteten til studenter i ulike byer og universiteter. Resultatene var at 42% av studenter rapporterte om psykiske plager, mens 35% av disse hadde så store plager at de kunne ses på som alvorlige. Blant kvinner og menn var resultatene ujevne, og følgende ble skrevet i rapporten:
– Som ved de foregående SHoT-undersøkelsene oppgir omtrent fire av ti studenter god livskvalitet. Samtidig ser man en klar økning i andelen studenter med dårlig livskvalitet sammenlignet med tidligere runder.
Totalt oppgir 21 % å ha søkt hjelp for psykiske plager de siste 12 måneder, og andelen er større hos kvinner. Årsaker til dette kan være hormonelle svingninger hos kvinner som påvirker humør og adferd. I tillegg søker kvinner oftere hjelp og snakker om følelsene sine, som igjen fører til flere registrerte tilfeller av psykiske plager hos det kvinnelige kjønn.
Tabellen over viser at kvinnelige studenter i alderen 19-24 år har psykiske plager i større grad enn menn, på tvers av hovedaktivitet. De mest utbredte lidelsene kartlagt i SHoT-undersøkelsen var angst (14,4%) og depresjon (13,2). Spiseforstyrrelser, PTSD, ADHD og OCD er enda sentrale, men skjer mer sjeldent. Covid-19 pandemien kan også ha spilt en rolle i dette.
Dominerende grupper
Ifølge en NRK-artikkel fra 2023 om psykiske plager, kommer det frem at en tredjedel av studenter som svarte på SHoT undersøkelsen sliter med psykiske plager. Kvinner, personer med lav inntekt, unge og enslige blir overrepresentert i studentpopulasjonen. Dette kan ha en sammenheng med de høye tallene blant disse gruppene.
SSB gjennomførte en logistisk regresjonsanalyse (En metode for å se sannsynligheten for at en hendelse inntreffer basert på enkelte faktorer) uten å kontrollere for kjønn, alder, inntekt og om en er enslig. De fant ut at studenter har større sannsynlighet for å få psykiske plager sammenliknet med yrkesaktive. Om det derimot kontrolleres for disse faktorene, vil sannsynligheten for psykiske plager hos studenter synke. Dette vil si at de nevnte faktorene som alder og inntekt spiller en rolle i studenters psyke, men at det likevel er en eller flere andre utelukkede faktorer som har noe å si.
Det kom frem i regresjonsanalysen at det ikke finnes en signifikant forskjell mellom studenter og yrkesaktive i langvarige helseproblemer, når det ble kontrollert for kjønn, alder og inntekt. Dette vil si at overrepresentasjonen i analysen av kvinner, personer med lav inntekt og enslige, forklarer tallene på langvarige psykiske plager.
Forskjeller og likheter
For å finne ut om påstanden om at studenter har dårligere psykisk helse enn andre, må en først se på de nevnte gruppene. Sammenliknet med ikke-studenter i samme alder, uavhengig av deres hovedaktivitet, er det ingen betydelige forskjeller å finne i den psykiske helsen mellom mennesker i aldersgruppen 19-24 år.
Sammenliknet med yrkesaktive i samme alder, finner en at studenter har større sannsynlighet for å få psykiske lidelser og langvarige helseproblemer. Forklaringen på de høyere resultatene av psykiske plager blant studenter finnes i overrepresentasjon av enkelte grupper i studentpopulasjonen (Kvinner, enslige og mennesker med lav inntekt).