I 2023 kom det frem at litt under 1 av 5 selveiere i Norge har boliglån på over 3 millioner. Dette tallet har over tredoblet seg i løpet av de siste ti årene. Hvorfor tar nordmenn opp mer og mer boliglån?
Av Anniken G. Kinstad
Tallene ovenfor er hentet fra Statistisk sentralbyrå som ofte er kalt SSB. Svarene fra rundt 4000 selveiere tyder på at flere og flere nordmenn tar opp høyere boliglån. Antallet som har boliglån på under 1 million har sunket med 11,2 prosentpoeng, dette betyr at i 2013 hadde 1 av 4 selveiere boliglån på under 1 million men i 2023 er dette tallet på 1 av 6. I stedet for at disse prosentpoengene har gått over til at folk har betalt ned boliglånet, ser det ut som folk tar opp dyrere lån i stedet.
Der gjenstående boliglån på under 1 million og mellom 1 og 2 millioner var mye høyere i 2013 har boliglån mellom 2 og 3 millioner og over 3 millioner tatt deres plass i 2023. Dette vil si at flere selveiere har fått mye dyrere lån i løpet av kort tid.
Prisvekst
En av grunnene til denne voldsomme oppgangen i antall millioner lånt kan være på grunn av den økte prisveksten. I følge Norges bank sin priskalkulator har det vært en prisstigning på rundt 35% på disse 10 årene. Dette er trolig kun en av flere grunner til den store endringen. For selv om det har vært stor økning i prisvekst når det gjelder all handling, har det også vært en voldsom prisstigning på eiendomspriser i løpet av disse 10 årene. I følge Eiendom Norge og Smarte penger har det vært en prisøkning på 53,6% på eiendomsprisene i løpet av denne perioden. Dette kan forklare hvorfor nordmenn er nødt til å ta opp dyrere lån.
Selv om Nordmenn også får høyere lønninger er dette ikke i samme grad som prisøkningen på eiendom. I følge Smarte Penger har nordmenn hatt en lønnsvekstøkning på 38,5% i løpet av de samme årene. Det er sånn sett over 15,1 prosentpoengs forskjell mellom eiendomsprisøkning og lønnsøkningen til Nordmenn. Dette vil si at vi må bruke i hvert fall 15% mer for å få tak i akkurat samme bolig i 2023 som i 2013.
Ønske om luksus
En annen grunn til denne økningen i boliglån kan også være at nordmenn sin tankegang ikke følger den faktiske økonomiske situasjonen de er i. Program som luksusfellen har vært populære i flere år av en grunn. Nordmenn bruker mer enn de har råd til. Det er ikke uvanlig for nordmenn å eie hytter i tillegg til hjem. Dette fører også til økning i boliglån, ettersom folk refinansierer og slår disse lånene sammen. Selv om å refinansiere reduserer den månedlige kostnaden vil dette øke den totale gjeldsbyrden, dette gjør at mange sitter igjen med større lån.
Konsekvens
Det at nordmenn tar opp høyere boliglån kan få voldsomme konsekvenser for den norske økonomi. Det kan oppstå en gjeldsboble, hvor den voldsomme prisveksten ikke lenger reflekterer boligens egentlige verdi. Dette vil si at hvis boligmarkedet stopper å stige eller boligen synker i verdi grunnet lavere etterspørsel vil flere sitte igjen med mer lån enn det boligen er verdt. Nordmenn kan derfor tape penger, og sitte igjen med økonomiske problemer selv etter boligen er solgt.
At boligprisene stiger såpass og nordmenn må ta opp større boliglån gjør at det kan bli et generasjonsskifte. Yngre har mindre sjanse på å komme seg inn i boligmarkedet. Det blir slik ingen generasjonslikhet. De eldre generasjonene har det sånn sett "bedre" enn de yngre, men de har også høyere boliglån.
Når nordmenn har høyere lån, bruker de også større andel lønnen sin på å betale ned dette lånet. Dette kan også forverre den norske økonomien. Forbruket blir mindre, som kan gå ut over bedrifter som er avhengig av dette. Husholdninger som bruker store deler av lønnen på å betale boliglån vil stå mye mer sårbart ovenfor renteendringer og andre ytre krefter. Derfor har denne endringen av boliglån stor betydning for nordmenn.