Over 3000 færre barn i Norge mottok hjelp fra barnevernet i fjor. Samtidig kommer det inn hyppige bekymringsmeldinger om rusmisbruk og vold i barnas hjem.
Av Eva By
Barnevernet skal være et sikkerhetsnett for barn og unge som lever under vanskelige forhold. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antallet barn og unge som får hjelp fra barnevernet har falt drastisk.
I fjor fikk nærmere 44 000 barn og unge tiltak fra barnevernet, som er en nedgang på over 3 000 fra året før. Samlet sett har over 6 500 færre barn og unge mottatt barnevernstiltak de siste to årene.
En langvarig nedgang
Barnevernet skal gjennomgå meldinger og gjennomføre undersøkelser for barn under 18 år, hvor de kan iverksette tiltak for barn og unge inntil dem fyller 25 år. Hensikten med barnevernstiltak er å gi barna en trygg og stabil oppvekst, og sikre at de vokser opp under forhold som fremmer deres helse og utvikling.
Seniorrådgiver i Statistisk Sentralbyrå, Svetlana Beyrer, understreker at nedgangen i barn som mottar hjelp ikke er et nytt fenomen.
– Helt fra 2017 har det vært en nedgang i barn og unge som får barnevernstiltak, spesielt stor har reduksjonen vært de siste to årene, sier Svetlana Beyrer, seniorrådgiver i Statistisk Sentralbyrå.
Det viser seg at antallet barn og unge som er registrert for å få hjelp, har hatt et synkende tall de siste årene. Nedgangen var rekordstor fra 2021 til 2022, hvor det ble registrert 47 034 barn med barnevernstiltak i løpet av året, med en nedgang på 3081 barn og unge fra året før.
Nedgangen er omtrent like stor fra 2022 til 2023, hvor det er blitt registrert 36 182 barn med barnevernstiltak i løpet av året.
– Det kan være flere årsaker til dette. Oppvekstreformen som er iverksatt fra 2022, med mål om å styrke det forebyggende arbeidet i kommunene, også utenfor barnevernet, og redusert innvandring av grupper som barnevernet har ansvaret for, kan ha hatt noe å si for nedgangen, forklarer Beyrer.
Hun utdyper videre at nedgangen i antallet barn og unge som har blitt registrert med behov for barnevernstiltak, kan være en av årsakene til at også antallet iverksatte tiltak har gått ned.
Hva er et barnevernstiltak?
Barneverntiltak kan være alt fra hjelpetiltak i hjemmet til mer alvorlige inngrep som plassering i fosterhjem eller institusjon. Målet med slike tiltak er å gi barna en trygg og stabil hverdag, enten ved å støtte familien eller ved å sørge for at barn som lever under utrygge forhold, får et alternativt sted å bo.
Tiltak i hjemmet inkluderer veiledning til foreldre, støttekontakter og andre former for oppfølging. I de tilfellene hvor barnets sikkerhet er truet, kan barnevernet velge å plassere barnevernet.
De eldste får mest hjelp
Selv om antallet barn som får hjelp fra barnevernet har gått ned i alle aldersgrupper, er det ett unntak. De eldste. Dette gjelder unge voksne i alderen 23 og 24 år, som mottar ettervernstiltak.
Ettervern er ment å gi støtte og oppfølging til unge voksne som har vært under barnevernets omsorg for å hjelpe dem med overgangen til voksenlivet.
I 2021 ble den øvre aldersgrensen for barnevernets oppfølging hevet fra 23 til 25 år.
– Økningen i antall tiltak for denne gruppen er en naturlig konsekvens av at aldersgrensen ble hevet. Likevel ser vi at det, selv blant de unge voksne mellom 18 og 24 år, har vært en nedgang på nesten tre prosent fra 2022 til 2023, forklarer Beyrer.
To av fem plassert i botiltak
Ved utgangen av 2023 mottok 30 800 barn og unge barnevernstiltak. Av disse bodde to av fem, rundt 12 400 barn og unge, i ulike botiltak.
Over 70 prosent av barna bodde i fosterhjem, mens 14 prosent bodde i en bolig med oppfølging, og 8 prosent var plassert i barnevernsinstitusjoner. De resterende 5 prosentene bodde i midlertidige botiltak.
Tallene viser en utvikling hvor flere barn og unge nå plasseres i fosterhjem hos familie eller nære nettverk.
Ved utgangen av 2023 bodde 33 prosent av de 9 100 barna som var plassert i fosterhjem, i hjem hos slekt eller familievenner. Dette er en økning på over seks prosent, sammenlignet med 2017, og som kan tyde på en vektlegging av å holde barna i deres kjente omgivelser.
Politiet med flest bekymringsmeldinger
Før barnevernet kan iverksette tiltak, mottar de som regel bekymringsmeldinger som deretter blir undersøkt. Ifølge SSB kommer flest bekymringsmeldinger fra politiet, barnevernstjenesten selv og skoler. På lister over hyppige meldere finner vi også foreldre, leger, tannleger og anonyme personer.
Innholdet i bekymringsmeldingene varierer avhengig av hvem som sender dem og hvilken rolle de har i samfunnet.
Politiet melder oftest om saker knyttet til rusmisbruk og kriminalitet hos foreldrene, vold i hjemmet, eller barnets egen kriminalitet og atferd. Barnevernstjenesten sender hyppige meldinger om vold i hjemmet og fysisk mishandling av barn, mens skoler ofte melder om både fysisk mishandling og bekymring for barnets atferd.
Helsepersonell, som leger, sykehus og tannleger, melder oftest om foreldrenes psykiske helse og rusproblemer. Andre foreldre melder ofte om konflikter de har observert av foreldre som bor hver for seg, mens mange av de anonyme meldingene dreier seg om rusmisbruk i hjemmet.
Rusmisbruk og vold øverst på listen
Tall fra SSB viser at rusmisbruk blant foreldre er den hyppigste årsaken til bekymringsmeldinger. Nærmere en av fem meldinger i 2023 handlet om foreldrenes rusproblemer.
Like etter følger vold i hjemmet, samt meldinger om at barn selv har vært vitne til vold i nære relasjoner eller innenfor husets fire vegger.
Andre forhold som trekkes frem i bekymringsmeldingene inkluderer høye konfliktnivåer hjemme, foreldrenes psykiske helseproblemer og psykisk mishandling av barn. Manglende omsorg og tilgjengelighet for barna er også vanlig, der det påpekes at barn mangler stabile omsorgspersoner.
Disse utfordringene, som rapporteres hyppig fra kilder, understreker hvor komplekse og sammensatte sakene i barnevernet kan være. Samtidig kan det vise at flere i samfunnet tar ansvar for å melde fra når de ser barn leve under uholdbare forhold, enten det er snakk om rus, vold eller omsorgssvikt.