Kvinner trekker mer mot tidligere mannsdominerte yrker, og vi tenker ikke nødvendigvis på for eksempel advokat som en «mannejobb». Men selv om det nå er fritt valg, og Norge er et av de fremste landene på likestilling, er det fortsatt en stor utfordring å få flere menn til å velge såkalte «omsorgsyrker».
Av Lina Bulien
I 2023 viste tall fra SSB at av hele 95 000 som var sysselsatte i barnehage, var det kun 12 000 av dem som var menn. Man ser også at det ikke er en eneste underkategori hvor det er flere menn enn kvinner som jobber i feltet.
Hvorfor er det slik at menn fortsatt viker fra mer omsorgs-sentrale yrker? Norge er et av landene som ligger fremst i likestillingsdebatten, men det ligger det fortsatt gamle fordommer og vaker blant mennene?
I en undersøkelse gjort av Leif Askeland i 2009 bekrefter han at det ikke er stor forskjell på omsorgsevnen til menn og kvinner. Dette er derfor ikke en forklaring på problemet; altså, det er ikke slik at menn ikke er egnet til å jobbe i barnehage, det er tvert motsatt. Han sier likevel at det kan ta litt lengre tid for gutter å innse at de passer til å jobbe i barnehage, fordi det å vise omsorg kan kreve litt erfaring.
Kilden Kjønnsforskning.no skriver at dette er en enveis-problematikk. Kvinner tar større plass i typisk mannsdominerte yrker som psykolog og advokat, men bevegelsen går ikke motsatt vei- menn strømmer ikke til omsorgsyrkene. Dette kan vise seg å få konsekvenser for barna, som trenger forskjellige rollemodeller å se opp til når de går i barnehagen.
"Barnehagen skal gjenspeile samfunnet vi lever i, og det er viktig at både jenter og gutter har gode rollemodeller blant de voksne. Ved å vise hvordan menn og kvinner kan løse de samme arbeidsoppgavene i barnehagen, får barna oppleve likestilling i praksis" skriver inforegi.no.
Kilden kjønnsforskning har også sett på andre effekter ved å ha en jevn fordeling i barnehagen. Dette skal omhandle at menn og kvinner aktiviserer barn på forskjellige måter, både bevisst og ubevisst. De skriver at kvinner vil gjerne initiere til mer rolig og forsiktig aktivitet, mens menn kan foreslå mer voldsomme og sportslige aktiviteter.
Bente Gurine Kvitvær Nordmo er førsteamanuensis og stipendiat ved Universitetet i Stavanger. Hun har studert nettopp dette, og forteller til Kilden at vi trenger flere menn i barnehager.
"Jeg så at mennene var mer fysiske i leken med barna og at de oftere satte i gang herjeleker, som for eksempel lekeslossing og bryting. Dette tiltrakk særlig guttene i barnehagen, men også jentene ble inkludert i slike leker." Forteller hun til Kilden.
I tillegg til kjønnsdelingen ser man også en generell minsking i hvor mange som ønsker å studere pedagogikk. Grafen under viser fire forskjellige lærerutdanninger, hvor man ser en tydelig nedgang fra 2021. Dersom flere kvinner trekker mot mannsdominerte yrker, men menn ikke gjør det samme, kan det være grunnen for at man ser den generelle minskningen blant lærerstudenter?
SSB skriver også at de fleste søkerne til barnehagelærerutdanningen vanligvis bor i mer folkerike fylker, og at noen fylker har flere søkere enn andre. På tabellen under ser man at det er en tydelig ledelse på vestlandet og i Oslo, og at det minker mot Troms og Finnmark. Av disse studentene som begynte i denne perioden, var 81 prosent av dem kvinner.