Fersk statistikk fra SSB viser at det har vært en oppgang i passasjerer og antall solgte billetter de siste årene. Tallene går oppover på de aller fleste kollektivtransportformene.
Statistikk viser at flere og flere reiser med kollektivtransport. Foto: Kristian Myhre / TV2
Vi har sett en klar positiv utvikling de siste årene med tanke på kollektivtransporten i Norge. Det blir bare flere og flere som tar kollektivtransport for hvert år som går. Den nyeste statistikken fra SSB beviser nettopp dette.
Siden 2022 har tallene på antall passasjerer som benytter seg av kollektivtransport økt drastisk. Bare fra 2022 til 2023 steg antallet passasjerer med hele 13,9 prosent. Også fra 2023 til 2024 har det vært en endring i antallet passasjerer. Fra 2022 til 2023 var prosentendringen størst for jernbanesektoren, mens det fra 2023 til 2024 var størst endring under sporvei og forstadsbane.
Fra 2022 til 2023 hadde tallene for solgte billetter til kollektivtransport steget i enda større grad. Det mest dramatiske eksempelet var bussbillettene, der det var en oppgang på 25,1 prosent. Endringen var betydelig større fra 2023 til 2024, men det er likevel en oppgang i folk som kjøpte billett. For denne perioden var oppgangen størst under sporvei og forstadsbane, med 14,5 prosent.
Men hva er egentlig grunnen til denne utviklingen der flere bruker kollektivtransport?
Mørke tall under koronapandemien
Under og rett etter koronapandemien hadde tallene for kollektivtransporten jevnt over sunket kraftig. Korona restriksjonene gjorde det vanskelig for folk å ta buss, tog og andre former for kollektivtransport. Det spekuleres i om koronapandemien har gitt folk nye vaner.
– Vi har sett en overgang fra kollektivtrafikk til biltrafikk i byene. Flere av dem som tidligere valgte kollektivtrafikk, velger nå bilen, uttalte Bjørne Grimsrud, Transportøkonomisk institutt, til NRK i 2021.
Året etter fortsatte utvikling. Tallene gikk kun nedover. I en artikkel fra Transportøkonomisk institutt fra 2021 konstaterer de at kollektivtrafikken blør etter pandemien. Etter pandemien skal nemlig kollektivtrafikken ha mistet 1 av 3 brukere. Det trekkes også frem at mange har begynt med hjemmekontor på fast basis etter koronapandemien, og derfor ikke benytter seg av kollektivtransport lenger.
I artikkelen til NRK fra 2021 pratet de med Edvard Forsberg som var en av dem som kjørte mer bil enn før.
– Jeg har egentlig et Ruter-abonnement, så jeg har alltid pleid å ta kollektiv. Men i det siste har jeg absolutt brukt bilen min mye mer, og mye hyppigere, på de samme små rutene, sier han.
Etter koronapandemien brøt ut i 2020 så vi en klar nedadgående trend i kollektivtrafikken. Første kvartal i 2019 var det cirka 185 000 passasjerer per tusen som benyttet seg av en eller annen form for kollektivtransport. I første kvartal 2020 gikk tallet ned til rundt 148 000, altså en nedgang på nesten 40 000. I 2021 gikk tallet ned i enda større grad. Første kvartal 2021 var det 97 686 passasjerer per tusen. Det vil si at per tusende passasjer var det cirka 87 000 færre i 2021 enn det var i 2019.
Over denne perioden har det vært størst tallmessig endring i buss-sektoren, der det er rundt 43 000 færre per tusende passasjer som tar buss. Dette er dog naturlig ettersom det er flest som bruker kollektivmiddelet buss. Hvis vi ser på den største prosentendringen så finner vi ut at jernbanesektoren har slitt mest. Gjennom denne perioden har det vært et fall på cirka 67%.
Hvis vi ser på tallene for billettinntekter i samme periode fra 2019 til 2021 så ser vi også en solid nedgang. Spesielt fra første kvartal 2020 til første kvartal 2021 var det et stort steg ned. Inntektene mer enn halverte seg. Per tusende krone ble det i første kvartal 2019 tjent inn 3 650 000kr, mens det i første kvartal 2020 ble tjent inn 3 170 000kr. Første kvartal 2021 så vi derimot at inntektene falt helt ned til 1 450 000kr. Over perioden fra 2019 til 2021 lå den største prosentmessige endringen i buss-sektoren, der tallet på billettinntekter falt med 63%.
Hvorfor har trenden snudd?
Hvis tallene hadde fortsatt å synke slik den gjorde under og rett etter pandemien ville det vært et hardt slag for kollektivsatsingen i landet, og selskaper ville bli nødt til å gjøre store kutt. Det fører til at folk mister jobben, for ikke å snakke om miljøkonsekvenser.
– Hvis vi lar biltrafikken øke, og så får vi dårligere byer. Det blir verre å leve i by, sier stortingsrepresentant Arild Hermstad (MDG) til NRK i 2021.
I en NHO-artikkel fra 2022 foreslås det en rekke forslag til hvordan flere kan reise med kollektivt. En av dem er en endring i billettsystemene slik at det vil være et mer fleksibelt tilbud for kundene. Andre er blant annet informasjon/holdningskampanjer fra myndighetene, redusere fordelene for bruk av elbil, oppfordre arbeidsgivere til å legge til rette for kollektive reiseruter.
Flere av disse tiltakene ble gjennomført. Spesielt dette med at fordelene ved bruk av elbiler ble redusert og det lønte seg dermed i enda høyere grad å bruke kollektivtransport.