Poppeltunet droppes etter 120 millioner kroners planlegging. Ikke engang brukerne likte tankegangen bak prosjektet.
Styremedlem i Løvemammaene Vest, Nina Herigstad. Foto: Ivy Tatic
– De planla en institusjon, ikke et hjem for disse barna, sier styremedlem i Løvemammaene Vest, Nina Herigstad.
Løvemammaene er en interesseorganisasjon av foreldre med barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon.
– Det ser fint ut på papiret å kalle inn brukerorganisasjonene, men vi var kjempetydelige på at vi ikke støttet tankegangen bak hvordan de ønsket å gjøre dette, sier Herigstad.
Avlastningsboligene som skulle bygges ved Mosvangen var en del av det avlyste prosjektet Poppeltunet. Ifølge Link Arkitektur skulle avlastningsboligene ha 18 rom med egne bad og gode fellesarealer.
Slik var avlastningsboligene tenkt. Illustrasjoner: Link Arkitektur AS.
Herigstad sier at de deltok på informasjonsmøtene så snart brukerorganisasjonene fikk være med, og at de ga tydelige tilbakemeldinger til kommunen.
– Ikke reell brukermedvirkning
Leder for Stavanger-avdneligen av Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Astrid Meier, sier at også de var imot avlastningsboligene.
– Men det er forferdelig trist at dagsenteret ikke blir noe av. For en trenger jo dagsenterplasser. Og det virket jo som at det skulle bli et veldig fint dagsenter sier Meier.
– Vi klarte jo å få redusert litt antall enheter eller plasser. Vi klarte jo også nå når det først skulle bygges, å fikse litt på et par ting. Og vi hadde jo litt å si på planløsning og sånne ting. Men det var jo ikke reell brukermedvirkning. Så NFU trakk oss ut og etter hvert ble det jo ikke noe av prosjektet i det hele tatt.
Nydelig plass, men..
– Det er beboernes andre hjem Og det er en nydelig plass med Mosvannet, men det er ikke det. Men det er ikke en del av et nærmiljø. Du ser med en gang at det blir en institusjon, sier Meier.
– Selv om de prøvde jo at det skulle bli tre forskjellige bygg etter hvert, og at de skulle se ut som tre forskjellige hus tilknyttet hverandre, men det ble en institusjon, rett og slett.
– Passer ikke for alle
– Det er kjempebra at de vil bygge nye avlastningsboliger, og at de vil plassere dem sentralt. Men man kan ikke tenke at én løsning passer for alle. De kan gjerne bygge nytt, men ikke så mange plasser samlet, sier Herigstad.
– Det føles litt som et steg tilbake i tid. Før samlet man barna på institusjon og stuet dem litt bort. I dag har vi kommet lenger, men nå gjentar historien seg litt. Politikere har jobbet i mange år for å unngå institusjonalisering, og nå er vi litt tilbake igjen. Hvis man ser 30 år tilbake, var tankegangen ganske lik. Nå har vi mange små boliger, og så plutselig skal vi ha én stor, sier hun.
Herigstad synes det er vondt å høre om den store summen som er brukt, og skulle ønske pengene var forvaltet bedre.
– Jeg hadde jo min sønn i mange år i en avlastningsbolig som ligger 50 meter fra huset mitt. Det var trygt og godt. Han var i sitt nærmiljø, som han var vant til, og nær skolen. Det var lett for meg å gå innom. Det var viktig for oss da vi takket ja til det tilbudet. Det var kun fem barn der om gangen, sier Herigstad.