Kongen av den bortgjemte, afrikanske nasjonen Wakanda dør, og tronarvingen T´Challa, spilt av Chadwick Boseman, vender hjem for å ta sin rettmessige plass som konge og Black Panther. Denne filmen byr på god dramaturgisk oppbygning og fantastiske actionscener. |
|
 |
|
| Black Panther: Pressebilde | |
| Av: Benedicte Øhren Danielsen | |
| Til tross for at T´Challa nå både er konge og Black Panther, sliter han fortsatt med farens død, og føler seg ikke klar for å være konge over nasjonen Wakanda. Han blir dratt inn i en konflikt som setter hans nasjon og resten av verden i fare, og han må samle sine allierte og kjempe mot skurker for å bevare rikets sikkerhet. Skurkene vi møter i filmen er Ulysses Klaue, spilt av Andy Serkis og Erik Killmonger, som viser seg å være heltens ukjente fetter, spilt av Michael B. Jordan.
Shuri, lillesøteren til T´Challa, er hans trofaste hjelper, og kan sammenliknes med «Q» i James Bond. Black Panther har også med seg sin tidligere kjæreste, Nakia, på sine reiser, spilt av Lupita Nyong´o. Filmen handler hovedsakelig om hva det futuristiske, afrikanske riket Wakanda skal gjøre videre. Hvilken rolle de skal ha i verden. Om de skal hjelpe de undertrykte, om de skal ta del i resten av verden. Skal de konsentrere seg om seg selv og sine, eller skal de spre gode ideer om fred rundt om i verden? |
|
|
Politisk agenda |
|
|
Nasjonen Wakanda er bortgjemt, og kan ikke finnes av resten av verden. De mener selv at det er best å holde folk ute, for hvis de slipper andre inn i landet, vil Wakanda møte på de samme utfordringene og problemene som resten av verden. De ønsker å fortsette å ha det så bra som de har det nå. Dette får meg umiddelbart til å tenke på flyktningkrisen. For eksempel det at vi i dagens politikk har politikere som som blant annet Sylvi Listhaug og Donald Trump, som også ønsker å redusere antall innvandrere. Når de senere i filmen innser at mannen som sitter med makten, er en grusom mann som de selv har gitt makten til. Og når han i tillegg har kontroll over det kraftigste våpenet i verden, så er det umulig å ikke få assosiasjoner til USA. Man kommer heller ikke utenom Black lives matter, for heltene er nemlig svarte. Kvinnene er sterke, med sterke meninger og sterk vilje, og mennene blir fremstilt som noe annet enn bare muskler. Denne fiktive verdenen kan definitivt sammenliknes med den verden vi lever i.
|
|
|
Fantastiske bilder |
|
| Denne filmen har en veldig god historie. Kombinasjonen av arbeidet til Kevin Feige og regissør og manusforfatter Ryan Coogler har ført til en underholdende og ikke minst bra film. Ikke bare er historien god, men de har fantastiske bilder og utrolig bra actionscener. De filmer kampscener uten å klippe, og du føler til tider at du faktisk er i Wakanda. Kostymene minner om afrikanske plagg, men er likevel veldig science fiction. Og til tross for at Wakanda er en skikkelig high-tech verden, slåss de med spyd og holder tvekamper.
Man merker seg også at helten og skurken har mye bredere personligheter enn det som er vanlig i denne type historie. Det reflekterer den virkelige verden, hvor man sjelden bare er slem eller god. Personene blir ikke fremstilt like svart/hvitt som de ofte blir i andre superheltfimer. Som i virkeligheten, kan bakgrunn og miljø ha mye å si for menneskers personlighet og oppførsel. Man heier til tider på skurken, og skurken påvirker hovedpersonen på en positiv måte i løpet av filmen. Helten forandrer sine meninger og sitt syn på verden. |