I Rogaland får kun halvparten av befolkningen plass i tilfluktsrom, som vil være problematisk ved et eventuelt atomangrep
Av: Ida Marie Larsen Korsen
– Her i Rogaland har vi plass til omtrent halvparten av befolkningen. Det er sånn at hvis det oppstår en beredskapssituasjon, så vil ikke alle få plass inn i et tilfluktsrom. De som kan flyttes vekk, flytter vi vekk. De som må være igjen for å tjene samfunnet skal ha plass i et tilfluktsrom, sier Mariann Svanes, distriktssjef for Rogaland sivilforsvarsdistrikt.
I det siste har søket på hvor man finner nærmeste tilfluktsrom i Rogaland økt. Særlig unge lurer på hvor de kan søke tilflukt ved et eventuelt angrep. Interessen har økt i lys av Ukraina-krisen.
– Tilfluktsrommene er en del av beskyttelsen av sivilbefolkningen, så det er lett å skjønne at folk lurer på det nå. Selv om det ikke er noen umiddelbar fare i Norge så har jeg forståelse for at interessen har økt, sier Svanes.
Skjerming er beskyttelse
Bekymringen for angrep med atomvåpen har økt siden Russland invaderte Ukraina, og etter Russland tok kontroll over det gamle kjernekraftverket i Tsjernobyl. I 1998 ble det ikke lenger pålagt å bygge tilfluktsrom i Norge, som fører til at det er mange som ikke får plass. Ved et atomangrep trenger man beskyttelse fra strålingen.
– Strålemengdene som slippes fri i en atomeksplosjon vil være store nok til at en stor gruppe mennesker vil få akutt strålesyndrom. Det vil spre store mengder radioaktivt nedfall som en effekt av den voldsomme spaltningen av atomkjerner, som er drivkraften i en atombombe, sier Jon Petter Omtvedt, professor i miljøvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).
Jod er misforstått
– Mange tror at jod-tabletter beskytter mot selve strålingen, men det gjør det ikke. Det hindrer at større mengder radioaktivt jod samler seg i skjoldbruskkjertelen. Det har ingen andre beskyttelsesmekanismer, og er ikke et skjold mot stråling, sier Omtvedt.
Hamstring av jod-tabletter har ført til at flere apoteker har blitt utsolgt for tilskuddet. Men dersom vi skulle bli møtt med atomvåpen, trenger vi å bli skjermet fra det radioaktive materialet som slippes ved et eventuelt atomangrep.
Radioaktivt jod tas opp i skjoldbruskkjertelen, og siden jod har kort halveringstid vil den gjøre stor skade. Langtidseffekten av dette er at det kan oppstå kreftsykdom. Jod-tabletter kan derfor brukes for å unngå at radioaktivt jod tas opp i skjoldbruskkjertelen, og dermed vil det radioaktive avfallet skilles ut med andre avfallsstoffer