Flere stryker på teoriprøven

Ny statistikk fra Statens vegvesen viser at flere stryker på teoriprøven nå enn før. I Rogaland stryker 45% på teorien, mens det på landsbasis er 47% som stryker. Nøyaktig hvorfor antallet som stryker er så høyt kan ikke Vegvesenet si.

– Jeg tror at hvis teoriprøven hadde vært tilgjengelig på flere språk, så hadde det vært enklere å bestå teoriprøven, sier Reza Qorbani.

Teoriprøven tilbys kun på fem språk og dermed skaper språkbarrieren en ekstra utfordring for kandidatene. Vegvesenet tillater å ha med seg en tolk, men svært få benytter seg av den muligheten da man selv må betale for tjenesten

– Mange av de jeg kjenner sliter med å ta teorien og stryker flere ganger før de klarer det. Hvis jeg hadde forstått teksten bedre, så hadde jeg bestått teorien på første forsøk. Null problem, sier Qorbani.

Mål som må oppnås

I 2006 var strykprosenten nede på 36%, 11% bedre enn i 2017. Statens Vegvesen kan ikke peke direkte på hvorfor strykprosenten er så høy. Sigrid Skogseth fra Statens Vegvesen mener at teoriprøven må håndteres som andre prøver.

– Teoriprøven kan sammenlignes med andre typer eksamener. Det eksisterer en måloppnåelse. Vi i Statens Vegvesen har mål som er satt for å klare denne teoriprøven, så man må kunne klare å oppnå disse målene hvis man ønsker å bestå, sier Sigrid Skogseth fra Statens Vegvesen.

Både bøker og en rekke nettsider er tilrettelagt for at man skal kunne øve til teoriprøven og kunne bestå.

Eliminasjonsprosess

Det er flere måter å få rett svar på, ifølge Henning Bergsagel.

– Det er viktig å lese alternativene nøye. Og når jeg har lest alternativene så finner jeg de som er feil som regel og velger bort dem, forklarer Henning.

Han er blant de mange som har tatt teoriprøven den siste tiden.

– Det er jo ikke sånn det bør være, men sånn blir det, avslutter Henning om sin egen eliminasjonsprosess.