Cirka 15% av alle kvinner vil i løpet av livet oppleve kroniske smerter i underlivet. For mange er det et tema som ikke snakkes om, og debatten i det offentlige rom er liten.
Tekst av Herman Omland
Det var Anne Lise Helgesen, hudlege ved Vulvaklinikken, som tok opp problemet på blogg.forskning.no. For mange er det å snakke om egen underlivshelse et tabutema. Dette er fordi mange syntes det er det mest intime stedet på kroppen.
Vanskelig i Norge
-Mange kvinner vet ikke hvorfor de får diagnosen og det kan ta lang tid før diagnosen blir stilt. Med andre ord er vulvodyni og vaginisme vanlig, og kunnskapsnivået om sykdommen er ofte lavt. Behandlingstilbudet er dårlig mange steder, sier Elisabeth T. Swärd som er Forskningsansvarlig/ seniorrådgiver kvinnehelse ved Norske Kvinners Sanitetsforening.
Hun påpeker i tillegg at det mest sannsynlig er mørketall ettersom selve temaet er tabubelagt. Swärd mener de som sliter, har en hverdag fylt med smerter og et tapt sexliv. Det er viktig at vi forsker mer, og avstigmatiserer temaet som så mange selv har opplevd. Hun legger til at vi burde ta inspirasjon fra Sverige, som i 2016 undersøkte landets vulvaklinikker for å bedre tilbudet. Der Norge har tre klinikker har Sverige 20.
Faller mellom to stoler
En av utfordringene ved vulvodyni er at pasientene ofte står imellom to forskjellige grener. Det vil si gynekologi samt dermatologi. Derfor har det tidligere vært vanskelig å finne en klinikk som har all kunnskapen som trengs for å hjelpe pasienten effektivt.
Mangelen på slike tverrfaglige klinikker skyldes blant annet at det er lite forskning innen feltet, og dermed gjør det vanskelig å finne beste behandlingsmetode. Riktignok må hver behandling tilpasses pasienten som et individ.
-Det er ikke bevist i studier at noen av behandlingsalternativene som tilbys for vulvodynier har overbevisende god og sikker effekt. Det er viktig å tilpasse all behandling individuelt og ofte med en tverrfaglig tilnærming, sier Helgesen.
En av de som har kjent vaginisme på kroppen er blogger og influencer Andrea Sveinsdottir. Hun beskriver det som smertefullt og skambelagt.
-Smerter nederst i magen og kramper er noe vi kvinner ofte tror er vanlig etter å ha blitt fortalt det siden vi var barn. Og at det er normalt med slikt og derfor reagerer vi ikke på det. Det er kanskje derfor det også blir såpass ille til slutt fordi man går med det over flere år uten å ta det seriøst, kommenterer Sveinsdottir.