Fagforbundet tar i en uttalelse avstand fra regjeringens forslag til rusreform. Det melder Klassekampen. Fagforbundet vektlegger at rusavhengige skal få hjelp, men tar avstand fra avkriminaliseringen av brukerdoser med narkotika.
Tekst av Solveig Kleven
Forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO), Mimmi Kvisvik, mener avkriminaliseringen er et viktig steg i å fjerne stigmaet rundt rusmisbruk.
–Jeg mener at vi bør oppheve 40 års avstraffelsespraksis når vi vet at stigmatisering aldri har vært grunnlag for positive endringer, sier Kvisvik.
Regjeringen foreslår i rusreformen å ikke straffe de som blir tatt i å besitte narkotika til eget bruk. Salg, smugling og besittelse av større mengder narkotika skal fortsatt være straffbart. Bøter og prikker på et rulleblad skal erstattes med samtale sammen med en kommunal rådgivningstjeneste.
Et stigma
Det at mindre doser narkotika ikke vil bli ført på rullebladet kan bidra til færre lukkede dører for de som sliter med rusavhengighet.
–Det er en reform som bygger både på juridiske vurderinger og på helse- og sosialfaglige vurderinger. Hovedgrunnen til avkriminalisering er at straff er veldig stigmatiserende. Man har dokumentert veldig tydelig at straff aldri har virket i positiv retning når det kommer til narkotikamisbruk, sier Kvisvik.
Avkriminaliseringen av mindre brukerdoser er ikke det samme som å legalisere narkotika. I forslag til endringer i Helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven understreker regjeringen at handlingene fortsatt vil være ulovlige, men ikke straffbare.
–Regjeringens forslag, som ligger til behandling i Stortinget nå, er å avkriminalisere bruk og besittelse. Det vil si at man ikke legaliserer narkotika, men man får det ikke på rullebladet om mengden narkotika ligger innenfor terskelverdiene.
Frykter færre grenser
Leder for Fagforbundet Ung, Mats Monsen, frykter at avkriminaliseringen vil bidra til å tilsløre grenser.
–Vi vil styrke helsetjenestene samtidig som vi mener at man må ha en form for grensesetting, sier Monsen.
Han vil ha mer fokus på hjelpeapparatet rundt de som er rusavhengige, og mener reformen har for stort juridisk fokus.
–Det vi ikke er fornøyd med er man ikke ser mer på hvordan man skal jobbe forebyggende ovenfor ulike grupper. I reformen handler det mer om at man skal fjerne straffen, men ikke hjelpe dem som har det vanskelig, sier han.
Økonomisk støtte
Det de to LO- forbundene ser ut til å være enige i er at helsetilbudet til rusavhengige må styrkes.
–Det å avkriminalisere er et utrolig viktig bidrag for å ikke stemple de som ruser seg. Samtidig må reformen følges opp av økonomiske midler, både overfor kommunene og helseforetakene, sier Kvisvik. Monsen er enig:
–Hjelpen må gå i at man må få flere ansatte innenfor helsevesenet, og flere ressurser til de som driver med oppfølging og helsetilbudet til rusavhengige. Vi tror det er kjempeviktig å styrke hele laget rundt pasienten, sier han.
Kvisvik opplever at dette er mulig å kombinere med den nye rusreformen.
–Reformen har vært i kjømda i mange år så mange har jobbet med å kunne gi gode tilbud, både knyttet til det forebyggende området, men også knyttet til behandling og ettervern. Likevel kan det alltids styrkes, noe jeg opplever at regjeringen er mer enn villig til, sier Kvisvik.