Onsdag 3. mars ankom de første flyktningene fra Moria-leiren Norge. Regjeringen står fast ved at Norge skal motta 50 flyktninger. Stavanger kommune hadde derfor et oppfølgingsmøte angående fjorårets interpellasjon mot Stortingets avgjørelse.
Av: Astrid Frugaard, Isabel Toledo Rodriguez, Magnus Nordlund og Tuva Gorset Kristoffersen
– Kommunen ønsker at Norge skal være en aktiv aktør for flyktningene i Moria og de andre leirene i Hellas, sier Sissel Fuglestad ved Arbeiderpartiet, Stavanger.
Vi har snakket med Shirin Tinnesand ved organisasjonen “Stand by me Lesvos”. Hun er hjelpearbeider ved Moria-leiren, og jobber for å tilrettelegge for at flyktningene skal kunne være mer selvstendige i leiren.
– Vinteren har vært hard. Flyktningleiren ligger ved stranden, temperaturen har falt til 5 minusgrader og de har ikke hatt tilgang til ett eneste varmeapparat, sier Tinnesand
Krever politisk vilje
Hun forteller videre at det renner elver mellom teltene, familier har kun plasttelt og dyner som isolasjon mot kulden og det jobbes konstant for å gjøre midlertidige løsninger varige.
– Asylsøkerne i leiren får ikke oppfylt sine menneskerettigheter,
Shirin Tinnesand, hjelpearbeider, stand by me Lesvos
Hun ønsker mer politisk press på de organisatoriske tiltakene som har blitt iverksatt.
– Ressursene som skal til for å løse problemene eksisterer. Det som kreves er politisk vilje, så det er derfor jeg vil si at dette er et politisk problem, ikke nødvendigvis et humanitært problem.
Regjeringens svar
Statssekretær ved kunnskapsdepartementet Grunde Almeland, Venstre sier i en mail til Utsnitt:
“De fleste flyktninger som skal bosettes har som oftest levd under svært vanskelige forhold og levekår før ankomst til Norge. Det er derfor viktig at kommunene gir god oppfølging etter ankomst. Flyktninger har ulik bakgrunn, forutsetninger og har behov for tilrettelagte tilbud.
Norge har gitt bistand til Hellas for å bedre forholdene for asylsøkere. Utenriksdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet har oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt.”
Utsnitt har ved gjentatte anledninger kontaktet Justis- og beredskapsdepartementet med spørsmål vedrørende oppfølging av bistand for forbedring av levevilkårene i Moria-leiren og mottok følgende svar:
“Norge har sagt ja til å bidra til relokaliseringsinitiativet for å hente sårbare fra Hellas. Vi venter nå på at den siste gruppen av totalt 50 personer skal komme til Norge. Prosessen med overføring er i gang. Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvar for gjennomføringen av relokaliseringen. Asylsøkerne som nå kommer fra Hellas, skal få sin søknad behandlet når de kommer til Norge. Norge har valgt å ta imot sårbare familier fra Syria fordi det er høy sannsynlighet for at de kan få bli. De som får innvilget søknad skal bosettes i en kommune, og det vil skje så raskt som mulig.”
Stavanger har kapasitet og kompetanse
Stavanger kommune har vedtatt følgende plan for bosetting av flyktninger i Stavanger:
- Stavanger kommune bosetter og integrerer 95 flyktninger i 2021, herunder fire enslige mindreårige over 15 år.
- Dersom det nasjonale bosetningsbehovet øker i løpet av året, vil Stavanger kommune ha kapasitet til å bosette 126 flyktninger i 2021, herunder seks enslige mindreårige.
- Stavanger kommune vil understreke at kommunen har kapasitet og kompetanse til å bosette flere flyktninger, og vil oppfordre regjeringen til å ta imot flere mennesker på flukt. Særlig aktuelt nå er flyktninger i Moria-leiren som har behov for bosetting annet sted.
- Stavanger kommune tilrettelegger for å ta imot flyktninger med funksjonsnedsettelse og vil til anmodningen i 2022 tilrettelegge for å ta imot minst to flyktninger med funksjonsnedsettelse.
Stavanger får ikke tatt inn flere fordi kommunen er avhengig av nasjonale styresmakter.
Kommunen har siden 2014 vært medlem av Intecultural Cities (ICC), et nettverk bestående av 140 byer som samarbeider for å skape åpne og inkluderende byer som ser på mangfold som en ressurs.
– Stavanger kommune ønsker å legge press på nasjonale myndigheter for å ta imot flere flyktninger,
Sissel Fuglestad, AP Stavanger
Minimumskrav må oppfylles
På spørsmål om hva en enkeltperson kan bidra med sier Tinnesand:
– Vi må følge med. Dette er vår felles historie.
Gjennom å gi saken oppmerksomhet og legge press på regjeringen mener også Fuglestad at man kan utgjøre en forskjell. Stavanger kommune hadde i 2020 en interpellasjon der kommunestyret støttet oppropet «Evakuer barna fra Moria».
Tinnesand mener at evakuering av de som oppholder seg i leiren er ikke nok.
– Hvis man skal hjelpe flest mulig må en se til at minimumskravene inne i leiren blir fulgt opp. Det er bra at man får evakuert leirene, men det vil være en konstant strøm av folk etter hvert som mennesker blir evakuert. Derfor er det viktig å forbedre forholdene inne i leiren, sier Tinnesand.
Tinnesand forteller at etter brannen i leiren i september i fjor sendte Norge ut medisinsk kriseteam som utgjorde en stor forskjell.
– Det er det beste Norge har gjort.
FAKTABOKS
Interpellasjon:
En interpellasjon er et spørsmål som en stortingsrepresentant kan stille til Regjeringen. En interpellasjon er ofte større og mer politisk spørsmål. En interpellasjon krever mer tid i debatten enn et vanlig spørsmål.
ICC:
Intercultural Cities (ICC) er et nettverk bestående av 140 byer, hovedsakelig i Europa, og er forankret i Europarådet. ICC tilbyr erfaringsoverføring, forskning, kompetanse, verktøy og metoder som skal hjelpe byene med å lykkes i å skape åpne og inkluderende byer som ser på mangfold som en ressurs. Gjennom ICC har medlemsbyene tilgang på eksperter som tilbyr bistand dersom byene har behov for det (kilde: oppfølgning av interpellasjon vedrørende Flyktningleiren i Moria – kommunestyrets møte 17.02)
TV-reportasjen om Moria kan du se her.