Pilotprosjektet Svøm Stavanger som gjennomføres i Hundvåg svømmehall er så langt en suksess. Mange når målene i læreplanen og progresjonen til barna er jevnt over god. Dette forteller prosjektleder Ivanka Moralieva.
Foto: Oda Karine Frøyen Vold
Skrevet av: Oda Karine Frøyen Vold
Prosjektet startet høsten 2021 etter modell fra Bergen. Her jobber pedagoger, altså lærere, fra skolene i et tett samarbeid med svømmeinstruktører.
– Jeg tror det er mange lærere som har skolesvømming og ikke føler seg komfortabel, sier Moralieva.
Hun forteller videre at instruktørene og pedagogene tenker ulikt, men at de sammen kan gi barna god og tilrettelagt oppfølging. Og jo flere voksne som er involvert i undervisningen, jo mer kan man se hvert enkelt barn.
Allerede gode resultater
Prosjektet er basert på Bergen sitt vellykkede prosjekt Svøm Bergen. De har hjulpet til i oppstarten. I tillegg bidrar alle lokale svømmeklubber i Rogaland som har kapasitet med instruktører.
– Når vi har evaluering av prosjektet er alle, både instruktører og skoler, entydig positive til prosjektet og ønsker å fortsette, sier representant for kommunen Elin Våge
Hun forteller at de er helt avhengige av samarbeidet med de lokale klubbene. De har mye utbytte av samarbeidet og ser at kvaliteten på undervisningen blir bedre. Utviklingen av barnas ferdigheter går raskere på denne måten.
Den ekte faren er utendørs – her er ungene for lite
Norges Svømmeforbund mener kompetansemålene i den nye lærerplanen er gode nok. Men selv om det er mer fokus på opplæring utendørs nå enn før, mener han det fremdeles finnes forbedringspotensial.
– Kanskje man ser en endring om man gjør en ny undersøkelse i 2021, men det er ikke tvil om at barna må mer ut, sier han.
Han forteller videre at for å få ungene forberedt på uhell ute, må de eksponeres for forholdene på forhånd. De blir verken forberedt på den kalde temperaturen i vannet eller strømmene som finnes i elvene.
– Skal man unngå ulykker ute, må man også vite noe om risikoen som er ute. Den kan man bare lære med erfaring, sier han.
I Stavanger får ungene enda ikke opplæring i svømming ute. Moralieva forteller at dette er viktig, men ikke det første man starter med. Forkunnskaper fra basseng er viktig. Slik opplegget er nå, får ungene opplæring i basseng i 2. og 4. klasse.
– Det er livsfarlig å ikke kunne svømme, og masse ulykker har skjedd, sier hun.
Sjødin forteller at møter med redningsselskapet for å få i gang denne typen undervisning, er i gang. Dette er i forhold til redningsselskapet sitt prosjekt «Trygg i vann», og vil bli prøvd ut på ungdomstrinnet.
Norges Svømmeforbund stiller gjerne opp
Ønsket om flere ressurser kommer frem i utdanningsdirektoratet sin spørreundersøkelse til skoler og skoleeiere våren 2018, der 53% av skoler svarer at mangel på ressurser begrenser svømmetilbudet til elevene.
– Det er ikke noe tvil om at politikere på kommunenivå må prioritere svømmeopplæringen mer enn de gjør i dag, sier utviklingskonsulent v/ Norges Svømmeforbund Jan Kjensli.
Han forteller at NSF bidrar til svømmeopplæring der det er et ønske om at de skal bidra, gitt at det finnes en svømmeklubb i det området med nok kapasitet. Og mange steder finnes det. Det krever derimot en økonomisk vilje fra kommunenes side for at slike prosjekt skal kunne gjennomføres.
Stavanger legger av millionbeløp
I skissen til pilotprosjektet som foregår på Hundvåg, kommer det frem at Stavanger kommune mellom 2018 og 2021 bevilget 1 million årlig for å styrke kommunens svømmeopplæring. Dette blir anslått som nødvendig med tanke på de skjerpede kravene på kompetansemålene til 4. trinn. I handlings- og økonomiplanen for 2021-2022 vil det bli vurdert finansiering av prosjektet i sin helhet. Dette anslås å koste 3,5 millioner kroner. Det er også søkt folkehelsemidler.
– Politikerne er veldig positivet til dette prosjektet og har ønsket en satsing på svømming, sier Sjødin.
| FAKTA | |
| – I en rapport fra Udir fra 2018 kommer det frem at små skoler er mer fornøyde med svømmeopplæringen de har muligheten til å gi enn større skoler. – I 2018 sier 43% av skolene i Norge at de savner kompetansehevingstiltak innen svømmeopplæringen, mot 11% i 2016 – I 2018 sier 53% av skolene i Norge at ressurser begrenser deres svømmetilbud til elevene, mot 26% i 2016 – Kompetansemålene til 4. trinn: Elevene skal kunne falle ut dypt vann, svømme 100 meter på magen og underveis dykke ned og hente en gjenstand med hendene. Deretter skal de stoppe og hvile i 3 minutter mens de flyter på magen, orienterer seg, ruller over for så å flyte på rygg. De skal så svømme 100 meter på rygg før de kommer seg opp på land. – Bergen, Tromsø og Fredrikstad har lignende opplegg som Svøm Stavanger |