Av: Berit Berg
Flere rumenere i Stavanger selger strikketøy. Minodora Brebenel er en av de som helst har strikkepinner mellom fingrene tjuefire sju.
Brebenel har vært i Norge i flere år, og hun strikker for å tjene penger til seg selv og sin familie i Romania. Hun kjenner også seks andre rumenere som strikker i Stavanger. De er alle venner og strikker ofte sammen.
– Jeg er glad i å strikke, det er sosialt og veldig gøy. Akkurat nå strikker jeg et pannebånd, sier Brebenel.
Rumeneren trives i Norge, og synes nordmenn stort sett er veldig hyggelige. I stedet for å tigge vil Brebenel lage ting andre kan dra nytte av. Hun selger som regel noe hver dag, og strikker som oftest sokker, votter, pannebånd og luer.
Koselig med strikking
Venninnene Tuva Kjærås Kristiansen og Synne Elsa Isaksen synes det er hyggelig å se de rumenske kvinnene og strikkingen deres når de går i sentrum.
– Jeg får mer lyst til å gi penger når jeg får noe koselig tilbake, sier Kristiansen.
Kvinnene synes strikketøyet som ligger på bakken skaper blikkfang. De mener det er lett å legge merke til Brebenel, i motsetning til noen som sitter med en pappkopp foran seg.
Et minne
– Man blir jo nysgjerrig. Det kan også bli som et slags minne, du husker at vottene du kjøpte hjalp noen som virkelig trengte det, sier Isaksen.
Hun tror mange kan kjøpe strikking av rumenere og deretter fortelle en historie.
– Kanskje eldre vil kjøpe sokker til barnebarna sine, og fortelle dem hvem som har lagd dem. Og ikke minst at det kanskje hjalp vedkommende og hennes familie, sier Isaksen.