UiS sliter med å få ekstern støtte

Problemer med å få forskningsstøtte utenfra universitetet svekker kvaliteten og kvantiteten på forskningen som blir gjort ved UiS. Dette kommer fram i et internt dokument til styret på UiS.

Inntekter til forskningsprosjekter på UiS har blitt dårligere det siste året. Målet for 2017 var at man skulle ligge på 110 000 kroner per UFF(se faktaboks), men i resultatet på enden av året endte man med å ligge på 66 900 kroner, litt over halvparten av målet. Med en økning av inntekter fra eksterne midler mellom 2009 og 2016 ble derimot 2017 et skuffende år, og nå ligger UiS under inntektsnivå fra 2014. Dette tross for at flere søker støtte enn noen gang før.

– Vi var for optimistiske, vi har en strategi på UiS nivå og den strategi skal henge sammen med fakultetene, noen av de oppfyller målene og noen andre klarer det ikke, sier Troels Gyde Jacobsen som er forskningsdirektør på UiS.

Det er mange grunner til at UiS står svakere enn andre utdanningsinstitutter. Et av problemene som kommer fram er at en del forskere ved UiS kommer for sent i gang med søknadene sine. Mange av forskerne blir kritisert for å ikke ha klart å fullføre en helhetlig prosjektbeskrivelse bare en snau uke før fristen. Kanskje et større problem er kvaliteten på søknadene. Samlet ligger søknadskvaliteten for forskningsmidler gjennomsnittlig under minstekravet for å i det hele tatt bli vurdert bevilgning fra Norges Forskningsråd(NRF).

– I Norge er det enklere å få fast ansettelse i vitenskapelig stilling i forhold til utlandet, noe som er veldig fint, men det kan medføre en sikkerhet på arbeidsplassen som sløver sansene ift til å skaffe eksterne midler. I utlandet er ansettelse og finansiering av ens stilling mer avhengig av ekstern finansiering som man selv må skaffe om man er derfor mer skjerpet for å få det til, sier Jacobsen

– Vi er veldig profesjonelle i vår avdeling, men vi er fire som jobber med dette her. I Bergen har de 40 personer til å hente inn ekstern støtte. Nå kommer vi til å få to personer til i forsknings og innovasjonsavdelingen som kommer til å hjelpe stort, sier Jacobsen.

Ikke bare med NFR har UiS problemer, i søken om støtte fra EU sliter universitetet i Stavanger. UiS har bare halvparten så stor sjanse med å få innvilget søknaden
om støtte fra EUs Socialet Challenges program enn andre utdanningsinstitutter i Norge. Dette er et program der man ofte jobber i samarbeid med arbeidslivet.

– Det er altfor dårlig, det er ikke godt nok og man må bare bli bedre. Vi skal sette fokus på dette. UiA som ligner mest på oss har de dobbel så mange på dette området. De får det til, hvorfor får ikke vi det til, sier Jacobsen.

UiS kan vise til 1000 publiseringspoeng i det nye budsjettet. Dette er 4 prosent av all publiseringspoeng for universiteter og høyskoler i Norge, men UiS får bare 2 prosent av den totale EU støtten og under 2 prosent fra NFR. I motsetning får UiB med 12 prosent publiseringspoeng, 18 prosent av EU støtten i Norge og 13 prosent av støtten fra NFR. Det er ikke bare UiB som viser til en skjev fordeling av midler. Nesten alle andre utdanningssteder klarer å hente inn mer ekstern støtte enn Universitetet i Stavanger i forhold til publiseringspoeng.  

– De har mer å ta i, så har de tungt fagmiljø, det har vi også, men de har flere folk til å hente inn midler og flere flinke folk. De tiltrekker seg flere flinkere folk enn det vi klarer. Jeg vil ikke si at vi gjør det dårligere, men vi er mindre og vi kan kanskje skrive mer profesjonelt på noen av de store prosjektene. Forskerne trenger mer hjelp og mer kvalitetssikring på søknadene sine, sier Jacobsen.

Hvis UiS skulle ha fått støtte som reflekterer publiseringspoeng vil universitetet ha fått 120 millioner fra EU, 60 millioner kroner mer enn nå. Fra NFR skulle UiS ha fått cirka 185 millioner, hvor i dag universitetet kun får 90 millioner.

– Hvis man ser trender fra utlandet og det som antydes fra vår eier kunnskapsdepartement kommer universiteter i Norge i fremtiden kanskje ikke til å få så mye mer økning i basisbevilgning av staten. Det er derfor helt nødvendig for UiS å hente ekstern støtte for å øke sin forskningsaktivitet, sier Jacobsen

Faktaboks:

Budsjettet for UiS 2019 er 1 622 194 000 kroner.

Det er to metoder for innhenting av midler til Universiteter i Norge.

Den resultatbaserte finansieringen utgjør 12,2 mrd. kroner i 2019 og er resultat av hva den enkelte institusjon har oppnådd for disse åtte kvantitative indikatorene:

Tall på studiepoeng (åpen ramme)

Tall på utvekslingsstudenter, inkludert Erasmus + (åpen ramme)

Tall på ferdigutdannede kandidater (åpen ramme)

Tall på doktorgradskandidater (åpen ramme)

Midler fra EU (lukket ramme)

Midler fra Norges forskningsråd og regionale forskningsfond (lukket ramme)

Inntekter fra bidrags- og oppdragsaktiviteter (BOA) (lukket ramme)

Vitenskapelig publisering (publiseringspoeng) (lukket ramme)

For indikatorene med åpen budsjettramme er det en fast sats som gir resultater uavhengig av andre institusjoner. For indikatorene med lukket budsjettramme vil uttellingen for den enkelte institusjon avhenge av samlet resultat for sektoren. Satsene vil derfor variere for indikatorene med lukket ramme (Kunnskapsdepartementet, 07.11.2018)

UFF-stillinger defineres som amanuensis, dosent (inkl. høgskole- og undervisningsdosent), forsker, førsteamanuensis, førstelektor, høgskolelektor, høgskolelærer, postdoktor, professor, professor II, universitetslektor.(Database for statistikk om høyere utdanning)