Skjøteledninger og dyr i søt harmoni


Tone Hellevik fra Clean Shores Stavanger syntes det var flaut å ringe kommunen da 300 sekker med plast, og flere tonn med avfall ble samlet inn på Sølyst og Engøy rundt nyttår. Selv om store plastflak flyter i Atlanteren, er jobben like viktig her.

 
clean shore rydding stor  
Ivrige frivillige rydder naturen. Foto: Tone Hellevik.  
Av: Sebastian Waage Mossestad, Tomine Walmsness og Ina Marie Sigurdsen.   

Organisasjonen finner ikke bare flere hundre kilo avfall langs kysten. Døde dyr ligger også blant de store søppelmengdene. Før våren arrangerer de en dugnad for å gjøre naturen klar for fuglene som vender hjem.

– Vi vil rydde før fuglene kommer tilbake, vi vil ikke at de skal bruke plast og avfall til redene deres, sier Tone Hellevik.

På Hundvåg finner de frivillige noe som absolutt ikke hører til i naturen, skjøteledninger signert av Statens vegvesen. Tusenvis av skjøteledninger har dukket opp i byfjorden på grunn av de undersjøiske tunellene som bygges.

– Arbeid som dette er med på å øke plastfiber-mengden i havet, som truer dyrelivet og er en av grunnene til at 90% av sjødyr har plastikk i magen, sier hun.

fugl clean shore

Foto: Tone Hellevik.

 
Naturen som søppeldynge  

Hellevik forteller at i starten av arbeidet i Stavanger fant de søppel som tydelig hadde ligget over lang tid. Dette er det viktigste avfallet å fjerne. Derfor ble hovedfokuset å få denne søpla vekk. Denne søpla måtte bort fordi den til slutt blir en del av naturen.

– Vi merker at det grundige arbeidet vårt hjelper, fordi søpla vi finner nå er av den nye sorten. Dette er avfall som er mindre skadelig for naturen, men fremdeles viktig å få ryddet opp, sier hun.

 
Flere vil hjelpe  

For ett år siden var det en til to personer som dukket opp på dugnadene. Nå er det ofte 20 frivillige som vil bidra med å gjøre naturen ren. Økningen av engasjementet kommer nok av at folk er mer bevisste på miljøproblemer. Det er i vinden å rydde plast.

– Jeg tror de grusomme bildene i media, av plastflak som flyter i havet og konsekvensene plasten har for dyrelivet, gjør at både flere privatpersoner og bedrifter skjønner at det er på tide å gjøre sin del, sier Hellevik.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *