Etter å ha vært stengt i over to måneder, har Trondheim Kino endelig åpnet dørene for gjester igjen. Morten Sølberg og datteren Tora var raske med å bestille billetter til den første filmen.
På Prinsen kino i Trondheim har det vært tomt og stille de siste månedene. En halvtime før første sending i åpningshelga flyr de ansatte rundt med store smil om munnen. Morten Sølberg og dattera Tora ankommer tidlig før filmen begynner, og stikker i kiosken.
– Nå får vi velge seter fritt og vi fikk til og med gratis godteri siden vi var først, sier Morten.
Tora har savna å gå på kino. Det er mange ting som skiller seg fra å sitte hjemme og se på film.
– Det er jo større skjerm. Så vi ser bedre hva som skjer, også er det bedre lyd. Jeg får også spise gratis godteri nå, sier Tora.
– Har vært tomt og stusselig
Administrerende direktør i Trondheim kino, Arild Kalkvik, og ansatte har savnet gjestene. Han sier at det har vært mange forberedelser til gjestene kommer.
– Jeg har vært og sett i kinoene våre, og det har vært tomt og stusselig uten folk, sier Kalkvik.
Direktøren tror mange har savnet kinotilbudet i disse lange ukene.
– Flere på sosiale medier kommer med gode tilbakemeldinger, og jeg får høre av kollegaer at det er mange blide fjes som gleder seg, sier han.
– Noen varige endringer
Kinoen har tatt tak i flere eventuelle smitterisikoer og eliminert de største farene.
– Vi har vasket alt, veldig godt. Dette innebærer alt, spesielt av flater som kommer til å være i aktivitet, som dørhåndtak, armlen og salene, sier Kalkvik.
Fjerning av faste plasser, avstand mellom gjestene, og maksgrense på personer i salene, foajéen og i kiosken er noen av endringene. Noen kan være kortvarige, men Kalkvik mener at noen er kommet for å bli.
– Jeg tror antibac kommer til å bli værende en stund framover. Vi har også blant annet byttet ut såpedispensere til automatiske sensorer. Dette er jo ikke noe vi kommer til å fjerne i framtiden, sier han og ler.
Morten Sølberg synes at tiltakene kinoen har gjort fungerer greit.
– For oss er det bare å ta sprit på hendene som på butikken, sier han.
– Jeg var ikke redd for å komme, sier Tora.
Tora og pappa går med blide fjes og hendene fulle av godteri inn for å kose seg med en etterlengtet kinofilm.