Miljødirektoratet foreslår å endre regelverket rundt materialgjenvinning av emballasje. – Det er et skritt i riktig retning, men jeg ville kalt det et museskritt, sier Rune Askeland (MDG).
Av: Sonja Loraine Mborja
De nye kravene Miljødirektoratet foreslår skal bidra til å gjennomføre EUs emballasjedirektiv. Videre anslår de at kravene kan bidra til å redusere klimagassutslippene med ca. 133 000 tonn CO2 i 2025. Det forventes at endringene i emballasjeregelverket vil medføre til en årlig merkostnad på ca. 360 millioner kroner i 2025. Dette utgjør omtrent 65 kroner per innbygger per år.
Skulle gjerne vært mer ambisiøst
-Jeg skulle gjerne sett at forslaget var enda mer ambisiøst, sier Rune Askeland som er leder for Utvalg for Miljø og Utbygging i Stavanger. Vi ligger et stykke bak andre land, fortsetter han.
Han påpeker at hvis man ser på OECD-landene så er Norge en av verstingene i forhold til økt materielt forbruk.
-Det er et skritt i riktig retning, men jeg ville kalt det et museskritt. Som samfunn er vi nødt til å legge om dersom en sirkulær økonomi skal være mulig, sier han.
FRP vil ha flere sorteringsanlegg
-Det er ikke plasten i seg selv som er farlig. Problemet ligger i måten man håndterer plast. Hvis du resirkulerer plastikken så er det en ressurs, men all plastemballasje og ikke minst isopor bør reduseres, sier Leif Moi som er styremedlem i IVAR IKS og gruppeleder, bystyregruppe Stavanger FrP.
-For å få til målene må det bygges flere sorteringsanlegg. Når man kjøper pålegg i butikken er det nok en fordel at det er plast-emballert. Hvis ikke så har det ikke lang levetid, sier han.
Gå vekk fra bruk og kast samfunnet
-Vi er veldig flinke til å resirkulere og pante flasker, samtidig har vi et veldig høyt forbruk som gjør at vi har mye å pante. Vi må gå vekk fra bruk og kast samfunnet, sier Askeland.
I forslaget til Miljødirektoratet er det lagt opp til at merkostnadene primært vil bæres av produsenter og importører av emballasje og emballerte produkter.