Korona har lagt mange arrangementer i grus, men Sparebank1 SMN Trondheim Maraton ønsker å gi folk en treningsmulighet. – Jeg kastet meg på med en gang, sier Kjell Røstum-Måvik.
Det er kun dag to av arrangementet og Kjell står klar ved startlinja. Han var en av de første til å melde seg på.
– Det er lite som skjer nå, nesten ingenting. Det er jo ingen arrangement i byen, så da hoppet jeg bare på første mulighet, sier han.
Konseptet «digitalt løp» tar utgangspunkt i selvtiming og GPS-bruk. Det betyr at deltagerne kan gjennomføre løpet når som helst og hvor som helst. Gjennom løpeappen Strava og EQ-timing, en påmeldingsside er deltakerne løpeklare.
– Man melder seg på via EQ-timing som normalt, og så springer man løypa og legger inn resultatene sine selv. I tillegg følger man Sparebank1 SMN Trondheim Maraton på Strava. Når man har løpt kommer tida opp i ei resultatliste, forklarer prosjektleder i Trondheim Maraton, Morten Rasch Eliassen.
Et løp som respekterer tiltakene
Arrangementet tar smittevernreglene alvorlig. Folk frarådes fra å løpe i klynger og med to meters avstand. Det er heller ikke en nødvendighet å løpe samme løype.
– I utgangspunktet er det ei fast løype, 10 km og 21,1 km. Men vi har fått en del henvendelser fra personer som bor andre plasser som har lyst til å være med og da har vi sagt ja til at man kan løpe tilsvarende distanser andre plasser, sier Rasch Eliassen.
Det er fortsatt mye usikkerhet rundt hvordan Trondheim Maraton blir i september. Mange bruker opptil et år på å forberede seg til løpet. Kjell setter stor pris på at Trondheim maraton arrangerte et slikt løp.
– Det betyr veldig mye. Jeg bruker å planlegge et år om gangen og forberede meg til de ulike arrangementene. Når alt det gikk i vasken falt motivasjonen litt. Dette betyr mye. Så lenge jeg ser en premie og resultatliste, da er jeg klar, forteller han
Vil motivere
Selv om det er en resultatliste, er ikke dette løpet kun for de som vil nå toppen:
– Det handler om å ha folk i aktivitet, og ha noe å strekke seg til, så om noen velger å løpe flatt på ei mølle så får de bare gjøre det.. Jeg tror ikke folk er så opptatt av tida, de vil bare ha et mål, sier Rasch Eliassen.
De vil også belønne deltagerne uavhengig av hvilken tid som står på pulsklokka.
– Vi har noen premier. Vi kjører uttrekkspremier, om man springer saktest eller om man er midt i så kan man vinne, forklarer Rasch Eliassen.
Med hjemmekontor og permitteringer i vinden er det lett å miste den naturlige aktiviteten vi har i hverdagen. Når man beveger seg mindre, påvirkes den mentale helsa. Professor ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU, Marius Steiro Fimland, understreker at fysisk aktivitet og trening kan nedvirke nedstemthet og depresjon.
– Jeg synes det høres ut som et flott initiativ og tenker at alt som får folk ut av huset og som samtidig opprettholder smittevern, vil være positivt både for fysisk og mental helse, sier han.
Steiro Fimland håper at flere enn de som normalt konkurrerer i løp vil være med.
– For at det skal ha en god effekt på folkehelsa, så vil man ha med de som er fysisk inaktiv. Spørsmålet om man klarer å få med seg de som trenger det mest, eller om dette kun appellerer til de som motiveres lettest, sier han.
Det er ikke alltid like lett å komme seg over den såkalte dørstokkmila, spesielt under disse spesielle omstendighetene. Kjell mener at løpet er for alle, ikke bare de typiske maratonløperne.
– For folk flest tror jeg det er veldig viktig å få i gang noe motivasjon, å ha noe å jobbe mot, fordi det er mange som har gått på veggen og blitt rastløs, sier Røstum-Måvik.