Åpningen av Kiellandsenteret ble folksom, og den samfunnsrefsende stavangerforfatteren fikk en livlig 170-årsdag. Ungdommer var det imidlertid lite av. |
|
Sølvberget: Høytlesning av Kielland for et engasjert publikum. | |
Av: Kristine Korneliussen | |
Det er trangt om plassen når Kiellandssenterets åpningsseremoni setter inn. Ordføreren taler, noen videregående elever fremfører et dansenummer, det deles ut blomster, og det serveres kaffe og kaker. Stemningen er upåklagelig, men blant publikum ser det ut til å være tynt med ungdommer. Leder for Kiellandsenteret, Stine Honoré, tror ikke at det er Alexander Kielland som har skylden. – Vil Kielland og navnet «Kiellandsenteret» stå i veien for unge folk? – Jeg forstår spørsmålet, men vi tenker motsatt. Vi tenker at vi kan bruke Kielland som en innfallsvinkel og inngangsport til annen litteratur. Den klassiske og litt tunge litteraturen trenger også å bli lest. Det er mange skjulte skatter i Kielland sitt forfatterskap som fortsatt er aktuelle i dag, sier Honoré. |
|
Hete tema
|
|
Prosjektmedarbeider på Kiellandsenteret, Sesella Knutsvik, beskriver Kielland som en karakter med en spiss penn og et skarpt blikk på samfunnet. Hun mener at litteraturen hans fremdeles er aktuell i 2019. |
|
Delte forventninger |
|
Blant publikum, som etter øyemål å dømme består av en stor andel voksne og godt voksne deltakere, sitter to unge venninner. Begge forteller at de ikke har noe spesielt forhold til Kielland, bortsett fra at de har hørt om og lest noe av ham i skolesammenheng. Den ene venninnen håper at Kiellandsenteret kan hjelpe henne med tanke på eksamen, mens den andre ikke tror at hun kommer til å bruke det så mye. Blant de voksne deltakerne er forventningene imidlertid høye. En av dem er Anne-Lise Aarre. Hun forteller at hun bruker Sølvberget ofte, og at hun ser frem til å kunne bruke Kiellandsenteret. |