Ali Dorani, kjent som Eaten Fish, var fanget på en flyktningleir i 4 år, etter å ha flyktet fra hjemlandet Iran. Han har fått internasjonal annerkjennelse for tegningene han har tegnet om forholdene på øya. Nå har han fått opphold i Norge, men det var ikke lenge siden håpet var tynt. |
|
 |
|
| Endelig Trygg: Ali opplever frihet i Norge, noe som er helt uvant for han. Foto: Jo Fridstrøm |
|
| Av: Jo Fridstrøm | |
|
– Hvis jeg ble sendt hjem til Iran ville jeg trolig ha blitt drept. På den andre siden så ønsket jeg ikke flyktningstatus heller. Papua Ny-Guinea er ikke et trygt land for flyktninger. Jeg hadde ingen valg. Han begynte å tiltrekke seg internasjonal oppmerksomhet etter at han startet å tegne tegneseriestriper fra øya. Friby-forfatteren forteller han ønsket å tegne et sant bilde av hva som skjedde der, mange var sterkt imot tegningene hans, så han måtte ofte smugle tegninger ut av leieren får å få dem ut til verden. – Mange av de på øya likte ikke at jeg tegnet stripene mine. Ikke bare vaktene og folk i leieren, men også noen aktivister ønsket ikke stripene mine publisert. Myndighetene likte meg heller ikke, det føltes ut som jeg kjempet mot alle samtidig. |
|
|
|
|
Alene |
|
|
Mye av arbeidet til Dorani handler om seksuell trakassering. Han ble selv seksuelt trakassert på øya, og etter en stund ble dette så problematisk at han måtte inn på isolat. Da hadde han bare noen få timer i uken på å bevege seg fritt, og han måtte alltid ha med seg følge. – Jeg måtte bo på et isolat I 2 år, hver gang jeg kunne forlate isolatet måtte jeg ha med meg vakter, jeg var alltid voktet. Dette gjorde at han slet med både fysiske og psykiske plager, blant annet psykoser og tvangstanker. – Når jeg først kom til øya fikk jeg tvangstanker, jeg følte meg aldri ren. Det endte med at jeg vasket meg med såpe hele tiden. Det var alltid med en ekkel hard såpe som de hadde i leiren. Det rare er at jeg nå leter etter lignende såpe, jeg må ha blitt vant til det etterhvert. |
|
|
|
|
Reddet |
|
|
Etter at han fikk mer internasjonal oppmerksomhet ble han kontaktet av selskapet ICORN (International Cities of Refugee network) Som er en organisasjon som jobber for å gi Asyl til forfattere, journalister og tegneserieskapere. De fikk reddet han til Norge, og han har nå bodd i Stavanger siden starten av Januar. – – I Februar 2017 sultestreiket jeg, dette gjorde at flere artikler ble spredt om meg rundt i verden. Jeg ble da kontaktet av ICORN som ville prøve å redde meg ut, det gjorde de. Uten deres hjelp hadde jeg nok fortsatt vært på øya, kanskje til og med død.
Arbeidet fortsetter
Dorani håper han kan fortsette med jobben om å spre informasjon om hva som skjer på manus øya og andre steder med lignende situasjoner. – Jeg kommer til å fortsette å tegne og publisere tegninger. Jeg tror det er viktig å fortsette med å fortelle om hva som faktisk skjer på Manusøya og lignende steder. Hvis det er noe jeg kan gjøre for å skape bevissthet rundt slike steder, så kommer jeg til å gjøre det. I hvert fall for en stund. |
Minner: Gravene utenfor vinduet minner Dorani om øya Foto:
Toaletter: Ali Forteller han alltid har likte å tegne doer, på grunn av alle formene og vinklene.