Det ukjente er lett å dømme

Lite transmann 2

John Rino Jacobsen er en av mange transpersoner som har gått igjennom en lang og tung prosess med å bytte fra sitt biologiske kjønn, til det kjønnet han alltid har følt seg som. I følge han gjør ikke rikshospitalet prosessen noe enklere.

Transmann

 
En beinhard prosess stoppet ikke John fra å være lykkelig.(Foto: Kine Jarli).  
Av: Kine Jarli  
– Det er ikke det at jeg vil bytte kjønn nødvendigvis, for det antar at jeg var en jente. Jeg følte meg aldri som en jente, det er det som er tingen. Det er vel mer at jeg bekrefter det kjønnet som jeg føler jeg er.
 
I følge Jacobsen har mange vanskeligheter med å forstå det med å være en transmann. Han må ofte forklare til flere, slik at de faktisk forstår det. Han forteller også at han har en veldig høy toleranse for å snakke om det, og personlig har han ikke noe i mot det fordi han liker å kunne gi folk den kunnskapen.
 
– Den var veldig fin, jeg hadde en veldig fin familie som var veldig støttende. De brydde seg ikke om at jeg ikke likte å gå i typiske feminine klær, det var ikke noe problem. De har vært veldig støttende hele tiden, så når jeg kom ut til dem og fortalte de om det så var det en justeringsperiode. Det tar litt tid å vende seg til noe sånn, for det er en ganske stor ting. Spesielt når de ikke visste noe om dette fra før av. Jeg lot de selvfølgelig ta den tiden de trengte og nå er det fint, ikke noe problem.
 
 
Forskjell og for lite kunnskap
 
– Det var rundt slutten av barneskolen, når puberteten begynner å slå inn at disse forskjellene mellom gutter og jenter veldig tydelige. Da ble jeg veldig forvirra, fordi jeg skjønte det ikke, hvorfor er det plutselig forskjellig nå? Det var første gang jeg merket at jeg passer ikke inn i der folk gjerne vil plassere jenter, jeg passet ikke inn i den boksen som samfunnet ville jeg skulle være i.
 
Jacobsen møter aldri hat ute blant folk, i vertfall ikke direkte. Men etter å ha vært med i TV-programmet født i feil kropp leste han i kommentarfeltet og fikk noen veldig ufine kommentarer. Han forteller at de var så over streken at han ikke klarte å ta dem personlig.
 
– Vanskelig. Hvis jeg sier at jeg er en transmann, så antar folk at jeg hører til i den manneboksen. Men det er litt av det som er problemet, jeg hører ikke til i noen av de to boksene som folk har plassert. Fordi jeg er ikke en cis mann, det vil si en ikke transmann. Jeg har ikke de erfaringene som en cis mann har og kommer sikkert ikke til å oppleve et liv som en cis mann, men jeg er like mye en mann for det om.
 
Det er ikke lett
 
Prosessen fra A til Å tar lang tid og det er bare til å smøre seg med tålmodighet forteller Jacobsen. Rikshospitalet er lite samarbeidsvillige og gjør ikke prosessen noe lettere mener Jacobsen.
 
– Jeg har nå vert på hormonbehandling i litt over 2 år og har konsultasjon for toppoperasjon nå i februar. Spør du rikshospitalet så kommer de til å si at prosessen tar gjennomsnittlig 1 til halvannet år, men folk flest går lengre. Jeg var heldig og det tok halvannet år, men det var fortsatt lengre tid enn de sa de trodde det kom til å ta for meg. Jeg kjenner folk som har holdt på i flere år, fordi riksen har køddet det til og sakt nei du er ikke trans og du får ikke lov. Da må de komme tilbake å få en ny evaluering og det tar masse tid og energi fra en person.
 
Å få den hjelpen man trenger burde være en selvfølge, men dette er ikke tilfelle når det kommer til rikshospitalet mener Jacobsen.
 
– Det vært veldig tungt og vanskelig fordi vi møter mye motgang fra rikshospitalet. De er veldig strenge på hvem som kommer igjennom og hvem som ikke gjør det. Av den grunn må du nesten trygle og be på dine knær for å få den hjelpen egentlig burde være gitt at vi skal få. Det har tappet meg for så mye krefter og jeg har faktisk blitt utbrent etterpå.
 
Utgått regelverk og lykke
 
Jacobsen mener at regelverket rikshospitalet jobber etter er utgått og de at er veldig skeptiske til de transpersonene man ikke kan putte i en boks.
 
– Det jeg tror er at det regelverket de arbeide med er for gammelt. De driver å arbeide etter 50-talls kjønnsrolle stereotyper og hvis ikke du passer inn i den, da er du ikke trans. De sa til meg at de synes det var sent at ikke jeg merket noe forskjell før jeg var 13, noe som jeg ikke forsto i det hele tatt.
 
Livet før og nå har utgjort en stor forskjell og Jacobsen forteller om hvor lykkelig han er nå med et smil om munnen.
 
– Jeg er mye gladere og selvsikker. Jeg er bare bedre, føler meg bedre, har det bedre, alt er bare bedre.
 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *