Flere med demens i lavere alder


Flere i yrkesaktiv alder diagnostiseres med demens. Personer under 65 år med demenssykdom har andre utfordringer i hverdagen enn eldre med demens.

 
Demens Stor  
SYKDOM PÅ HJERNEN: Dårligere hukommelse, problemer med språket og vanskeligheter med daglige gjøremål er vanlige symptomer på demens.  
Av: Jeanette Bjermeland Midbøe  

Dato: 07.03.2019   

Over 77 000 mennesker har demens i Norge. I følge Forskning.no var det i 2017 minst 4 500 personer under 65
år med demens. Likevel tror mange sykdommen kun rammer eldre.

Fagleder i Stavanger kommune Jan Erik Fosmark forklarer at økningen trolig skyldes at levealderen er lenger i dag.

– Når en større andel av befolkningen blir eldre er det flere som får demens. 

Når det kommer til økningen av yngre personer som rammes sier han det kan skyldes at vi har blitt flinkere til å gi riktig diagnose.

Det er forventet at antall mennesker med demens i Norge vil dobles frem mot 2024. Fosmark mener også at det handler om at vi blir eldre nå enn før.

– Selv om færre av oss får demens blir vi flere eldre og da vil antall personer med sykdommen stige.

 
En pårørendesykdom
 

Barbro Bjørnsen sitter i styret i Sola demensforening. Da ektemannen Stig fikk diagnosen alzheimer med begynnende demens fikk de beskjed om at det ble sett på som en pårørendesykdom. Det har hun i ettertid erfart at stemmer.

– En ting er at du står i en sorg, når du får alt annet rundt deg føler du at veggene raser mot deg, sier Bjørnsen.

Stig var 58 år da han fikk diagnosen. Bjørnsen forteller at det å leve med en som har en slik sykdom er en utfordring for familien.

– I begynnelsen gikk det veldig greit, men når en som står deg nært ikke husker hvem du er eller hvem han selv er,
da er det tøft. Det er ikke lett.

 
Andre utfordringer for unge
 

Stig var ikke pensjonist. Han var yrkesaktiv da sykdommen rammet. I en digital verden hvor det meste er basert på en kodebrikke og passord, ble hverdagslige gjøremål en utfordring. – Stig husket ikke sine passord.

– Det er sånne små bagateller vi egentlig ikke tenker på. Det å plutselig ikke klare å finne veien hjem etter en løpetur gjorde livet tøffere for Stig. Han ble veldig deprimert. Det er tøft når den du har levd med i 38 år ikke husker noe av sitt eget liv, ikke husker sine egne barn, ikke vet hvem jeg er og kan sitte ved siden av deg og si
«Si meg, hvem er du?», sier Bjørnsen.

I fjor skrev Stavanger kommune under på en samarbeidsavtale med Nasjonalforeningen for å jobbe for at Stavanger by skal bli mer demensvennlig.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.