I likhet med vindmøller på land kan vindmøller til havs medføre konsekvenser på dyreliv og natur. Selv om de ikke er så pene å se på, betyr ikke det at alle problemene kan løses ved å flytte dem til havs.
Tekst: Malin Brynjulfsen og Tollef Jacobsen
Ved opptakten til valget, er det spørsmål om hvordan vår elektrisitet skal strømme til Norge. Prisen for vindkraft og solkraft har falt vesentlig de siste årene. Det har gjort begge energikildene konkurransedyktige med fossile energikilder i flere tilfeller. Én av løsningene er å benytte oss av vindkraft, men problemet er om vi skal bygge på land eller hav.
Hovedproblemet med å bygge vindmøller på landjorden er blant annet at de trenger å stå på plasser som gjerne blir benyttet som turområder, og de kan ikke flytte nær bebyggelser – da disse vil oppleve mye støy eller skyggekast. Problemet med å bygge dem til havs, blir essensielt kostnader og faunaen – både luft- og vannbaserte arter.
Økonomisk fordel med landbasert vindkraft
Blant fordelene med å bygge på land, er at det er mindre kostbart. En analyse framsatt av det amerikanske finansrådgivningsselskapet Lazard forklarer at havvind koster 830kr å drifte, mens et kraftverk på land koster 380kr. Det vil med andre ord si at det er nesten dobbelt så dyrt å drifte vindmøller til havs, enn til lands.
Dette utsagnet er understøttet av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg, som legger til at regjeringen har lagt til utbygging av to havbaserte vindkraftverk. Equinor har imidlertid bedt om en sum på 2,5 til 3 milliarder kroner for å drifte slike vindmøller. I et intervju til Aftenposten sier ministeren:
– Det forteller noe om kostnadene ved å bygge ut havvind. Til syvende og sist må noen betale for dette.
Skader på landjorden
Selv om CO2-utslippene ikke har en større forskjell enn 1 gram, finner mange produksjonen av havbaserte vindmøller mer formålstjenlig enn landbaserte. Blant disse gruppene er Den Norske Turistforening (DNT), som er for fornybar energi og produsering av vindmøller – men er imot at det skal gå på bekostning av natur. DNT mener at vindkraftutbygging er den faktoren som nå kan gi det største tapet av naturarealer fremover. Vindkraft innebærer store naturinngrep, og DNT er bekymret for omfanget av videre utbygging.
En rapport publisert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forteller at villrein gjerne kommer til å påvirkes negativt av videre vindkraftutbygging. NVE sier videre at etableringen av vindkraft innenfor reinens leveområder kan i verste fall føre til at de blir avskåret fra å bruke deler av leveområdet sitt.
Står et nytt eventyr for døren?
Ifølge en artikkel publisert av Sysla, framstår forholdene langs norskekysten som svært gunstige for denne typen energivirksomhet. Allikevel er selve havet bedre egnet, da det her kan blåse opptil 10 meter i sekundet – hvilket gir den mest optimale vindkraften.
I samme artikkel forklarer Sysla at Norge kan bli en stormakt når det kommer til vindkraft, ettersom tiår med petroleumsvirksomhet har sendt oss til verdenstoppen på offshorekompetanse og -teknologi.
Sysla anslår at ringvirkningene vil gi mellom 8000 og 15.000 årsverk, og ha en verdi i Norge på opptil 17,6 milliarder kroner til og med 2030. Men dette avgjøres allikevel at prosjekter som Hywind – ledet av Equinor, og går ut på å bygge flytende vindmøller – gjennomføres hvis Norge skal være fremme i kappløpet om å erobre havet med vindturbiner på dypt vann.