Smittefri øy stenger ned

Utsira har ikke hatt ett eneste smittetilfelle gjennom pandemien. Nå stenger de ned i solidaritet med distriktet sitt.

Det bor 192 mennesker i det lille øysamfunnet Utsira. Foto: Atle Grimsby

Av: Solveig Kleven

I går ble det klart at kommunene på Haugalandet velger å stenge ned etter stigende smittetall over helgen og starten av uka. En av de sju kommunene i distriktet som er med på nedstengingen er Utsira. Dette er en øy i havgapet utenfor Haugesund som har holdt seg helt smittefri i koronaåret. I dag har ordføreren, Marte Eide Klovning, deltatt i et ekstraordinært formannskapsmøte.

–Nå har vi vedtatt forskriften som gjelder fra 12 mars til 26 mars som er lik den de andre kommunene på Haugalandet har vedtatt, sier hun.

Forskriften innebærer tiltak som skjenkestopp, stenging av treningssenter, svømmehall, og kino. Noen av forskriftene er ikke like relevante for den lille øykommunen, da det verken finnes videregående, høyskole eller universitet der.

Solidaritet

Øya er fraskilt og likevel sterkt tilknyttet fastlandet. Illustrasjon: Martin Wiik, Lene Borchgrevink.

Øya er fraskilt og likevel sterkt tilknyttet fastlandet. Illustrasjon: Martin Wiik, Lene Borchgrevink.

Ordføreren er opptatt av å understreke at Utsira er en del av fastlandet, selvom et hav skiller dem fra Haugalandet.

–Hvordan er det å innføre så strenge tiltak i en kommune som ikke har hatt noe smitte?

–Det handler jo om at vi er en del av et bo- og arbeidsmarked. Selvom vi ikke har så mange som dagpendler til Haugesund på jobb så har vi mange tjenestetilbud på fastlandet som vi må til fastlandet for å utføre. Det blir jo reising, det er ikke sånn at vi er isolert her ute, sier hun.

Hun trekker frem at det er nettopp tilknytningen til fastlandet som gjør at kommunen er positive til å innføre tiltak, til tross for nullsmitte. I tillegg vil hun bidra til et samlet distrikt.

–Det skal være lettere for folk å forholde seg til det. Vi er et samlet Haugaland om restriksjonene. Det handler også om at vi vil være på den sikre siden. Vi har ikke noe lyst på smitte. Selvom vi har hatt flaks i ett år, så går vi egentlig bare og venter på at det skal skje.

Ordførerens uttalelser understøttes av Folkehelseinstituttet. Overlege Preben Aavistland sier til NRK at det først og fremst dreier seg om flaks når det kommer til de få kommunene som har holdt seg smittefrie gjennom pandemien.

­– Men også om lite kontakt med andre kommuner og lavt antall innbyggere. Kommunenes dyktighet måles helst i hvor raskt de klarer å håndtere de tilfellene de oppdager, sier Aavitsland.

Han sier i samme artikkel at det finnes flere fellestrekk mellom kommunene. Mange av dem er små landkommuner som ligger langt fra nærmeste by.

Sårbare

Ordføreren i Utsira, Marte Eide Klovning, ønsker å vise distriktet et samlet Haugaland. Foto: Karianne Klovning.

Utbredt smitte er et skremmende scenario for alle kommunene i landet, men størrelsen kan ha stor innvirkning på hvor hardt rammet lokalsamfunnet blir.

–Vi er et sårbart samfunn. Et utbrudd her vil ramme ganske stort. Det vil være veldig mange som må bli satt i karantene og det kan bli vanskelig å få det til å gå rundt uten å måtte hente hjelp fra nabokommunene. Vi har bare en butikk, en skole, en barnehage. Det er liksom de samme kontaktpunktene som alle bruker.

Hun trekker også frem at det er kritisk dersom det blir smitte på ferjen. Dette er den eneste tilknytningen kommunen har til fastlandet. Dersom mannskapet hadde blitt smittet ville det vært kritisk.

–Vi så hvor utfordrende det ble i Ulvik, når 20 % av befolkningen var i karantene. Det sier jo seg selv at det går utover de ressursene du har tilgjengelig. Vi er beredt så godt vi kan være.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.