Human Reading Assesment tar hensyn til elevers interesser. Prosjektet vil sette eleven i fokus for å forbedre vurderingssituasjoner knyttet til leseferdigheter. Målet er en effektiv og elevsentrert tilnærming til lesevurdering.
Av: Åsil Rangnes Hettervik
– Når man leser ting man bryr seg om, engasjerer man seg dypere, slik ønsker vi å forbedre læringsprosessen hos barn, sier prosjektleder og professor ved UiS, Arild Michel Bakken.
Arild Michael Bakken er professor ved nasjonalt Lesesenter i Stavanger, og har deltatt i flere forskingsprosjekter. I dette prosjektet er han prosjektleder.
Prosjektet Human Reading Assement er et nytt forskingsprosjekt som settes i gang i april 2024. Prosjektet går ut på å bruke kunstig intelligens i leseprøver, med utgangspunkt i 5.klassinger. Ved å bruke adaptive prøver som tilpasser seg elvenes interesser og nivå, settes elevens individuelle behov i sentrum.
Viktigheten av interesse
Aslaug Fodstad Gourvennec, professor ved nationalt Lesesenter, er også med på prosjektet Human Reading Assement. Hun presiserer viktigheten av at barna får ta lese prøver basert på sine interesseområder.
– I en kartleggingssituasjon er det viktig at barna tenker at teksten er relevant for dem. Vi ønsker at de møter teksten med interesse slik at de er motivert til å vise frem ferdighetene sine. Dersom barna ikke er motivert i en vurderingssituasjon, har de heller ikke forutsettinger til å vise frem sitt fulle potensiale, sier Gourvennec.
Spin-off prosjekt
Kunstig intelligens er for alvor på vei inn i utdanningssystemet. Human Reading Assesment prosjektet bygger videre på AILIT – prosjektet, som også baserte seg på adaptive prøver. AILIT – prosjektet er et internasjonalt samarbeid, hvor barn skal skrive tekster, og utveksle dem med barn fra andre land. I arbeidet med prosjektene er det et stort fokus på å utnytte de positive aspektene ved kunstig intelligens.
– Det er klart vi er bekymret for at kunstig intelligens overtar elevens egeninnsats. Vi jobber for å motvirke dette. I AILIT – prosjektet lagde vi for eksempel en funksjon der barna selv kunne hjelpe AI å forbedre tekstene. På denne måten sikrer man at barna må tenke selv, og dermed får læringsutbytte av det, sier Bakken.
Baksiden av algoritmer
Prosjektet undersøker både positive og negative aspekter ved bruk av kunstig intelligens i utdanningen. Algoritmer gjør at man alltid får opp det man interesserer seg for, på denne måten kan barna havne i et ekkokammer.
– Vi ønsker å undersøke hvordan algoritmer former valg barna tar, og hvordan de ser verden ut ifra ekkokamrene de selv er i. Vi er imidlertid også bekymret for at algoritmene hindrer barna fra å oppleve og lære nye ting, sier Bakken.
Videre forteller Bakken at et viktig aspekt med prosjektet er at alt skal skje på barnas premisser. Dataene som skapes av å følge barnas algoritme skal eies av barna selv, slik at alle rettighetene blir forbeholdt.